Et av de rikeste teglmiljøer i Norge finner vi på Jæren i Rogaland. De dype leirfeltene der har et relativt høyt innhold av ren leirsubstans. Det gir et plastisk, fint råstoff, også for finere keramiske arbeider. På Jæren er det blant annet funnet rester av leirkrukker helt fra folkevandringstiden (400-500 e. Kr.) og vikingtiden (fra 800-tallet).
De sju teglverka i Sandnes
Fra 1700-tallet blir Sandnes tyngdepunktet for teglindustrien i Rogaland. Den gode leiren fører til at en rekke teglverk og pottemakerier etablerer seg i byen. Les om de sju teglverka i Sandnes.
I tillegg til Sandnes finner vi betydelig teglindustri Karmøy fra slutten av 1800-tallet. Disse teglverkene ble primært etablert for å dekke teglbehovet på vestlandet forøvrig. Bakgrunnen er at verken Hordaland eller Sogn og Fjordane har leirfelt av betydning. Bergen måtte derfor importere tegl fra blant annet Karmøy.
Norges første ringovn
Det var ved Malde teglverk i Stavanger at Norges første ringovn ble bygget. Det var eieren, L. C. Aas, som søkte om norsk patent på vegne av oppfinneren, Friedrich Hoffmann. Dette kan vi lese i Patentstyrets protokoller av 1865:
Klassen [patentstyret] har gjennom den ærede direktion modtaget en ansögning fra overretssagförer C. Aas i Stavanger om patent for bygmester Friederich Hoffmann i Berlin på et af denne opfundet system for brænding av teglsten, kalk og lignende.