Fra midten av 1800-tallet vokste teglproduksjonen i takt med industrialiseringen. Små periodiske gårdsteglverk forsvant og større teglverk ble etablert i og rundt byene. Årsaken var i hovedsak befolkningsvekst, urbanisering og murtvang.
Fra 1860-1870 tallet tok mange teglverk i bruk den nye ringovnen. Det førte til at produksjonen økte betraktelig. Før oppfinnelsen av ringovnen måtte ovnen kjøles ned etter hver brenning. Dette kunne ta over en uke. Like lang tid tok det å fyre opp igjen. Disse såkalte periodiske ovnene var lite effektive, både med hensyn til tid og forbrenning. Ringovnen løste dette ved at man kunne brenne stein kontinuerlig i løpet av sesongen – uten å måtte slukke fyringen. I tillegg fikk man også mer moderne formings- og kappemaskiner, noe som gjorde masseproduksjon mulig.
Den første ringovnen i Norge ble bygget ved Malde teglverk i Stavanger i 1864. Deretter kom Baklandet teglverk med en ringovn i 1868. I de neste 30 årene ble det bygget over 130 teglverk med ringovner i Norge.