Teglbrenning kom til Norge med omvandrende munker rundt år 1200. Teglstein er første gang omtalt i teglkastellet i Tønsberg i 1276, men har trolig eksistert noe før den tid. De første teglbrenneriene var små, meget enkle anlegg, beregnet for å dekke kirkens eller kongens behov.
Alle teglvarer ble fremstillet ved håndforming. Malingen av leira ble utført av treller som trasket omkring i store, lave kar, i likhet med de leskebenkene for kalk som anvendes i dag. Trellen utførte rensingen og malingen samtidig, idet han gikk barbent i karene for at han skulle finne småsteinene i leira.
Deretter ble leira formet for hånd i treformer. Størrelsen var ca. 28 x 14 x 9 cm, men kunne variere en del. Den er betydelig større enn moderne tegl. Formatet er også kalt munkestein og var i bruk fra middelalderen og frem til 1600-tallet.
Etter lufttørkingen ble ovnen – milen- bygget opp av den rå mursteinen pånytt for hver brenning. Denne milen hadde form av en rektangulær kasse, med kanaler i bunnen for vedfyringen og kanaler i midten, i lengderetningen, for luftgjennomgang.
Teglbrenneren hadde en mer betrodd stilling og tilhørte derfor kongens livegne, trass i at hans arbeide ikke var av mere makelig karakter enn trellenes. Han måtte under brenningen av ovnen – milen – som varte i fire døgn, ikke forlate denne, men fyre til stadighet. Som rimelig er mislyktes ofte brenningen i disse primitive ovnene, men var en brenner heldig, kunne han stige i anseelse like opptil kongens ombudsmann.
Norske teglovner i middelalderen
Vi vet at det tidlig på 1200-tallet har blitt brukt tegl i byggverk flere steder i landet. De to største ovnene lå i Oslo og i Tønsberg, men det var også et betydelig verk i Trondheim.
- Slottsfjellet teglverk. I Tønsberg har det vært et teglbrenneri på Slottsfjellet. Her er det også funnet middelaldersk taktegl, de såkalte munker og nonner. Teglovnen i Tønsberg er det eneste i sitt slag hvis ruiner ennå er synlig til stede.
- Haakon Vs teglverk. I Oslo har tegl blitt brukt til bygging av bl.a. Akershus festning, Mariakirken, Olavsklosteret og klosteret på Hovedøya. Haakon Vs teglverk i Bjørvika er godt dokumentert. Det har også vært teglbrenneri i Maridalen, og stein er trolig fraktet derfra ned til byen.
- I Hamar har man funnet tegl i både domkirken og korskirken. Det har høyst sannsynlig vært en eller flere teglovner i nærheten.
- Tigelstø teglbrenneri. I Eidsberg i Østfold er det funnet teglrester flere steder; Tenorkirken, borgen på Valdisholmen, det middelalderske huset på Lekum og i Eidsberg kirke. Et godt dokumentert teglbrenneri lå på Tigelstø. Verne kloster i Råde er også teglbasert.
- Baklandet teglverk. I Trondheim har vi Baklandet teglverk, som blant annet har levert stein til domkirken. Dette verket ble etablert i 1277 og var i produksjon helt til 1970.
Da svartedauden kom til Norge i 1349 fikk det trolig konsekvenser også for teglproduksjonen. Det er svært lite arkeologiske funn av teglproduksjon i perioden mellom 1350 og 1700-tallet. Baklandet teglverk er et unntak, da dette fortsatte å eksistere opp gjennom årene. Nabbetorp Teglverk i Fredrikstad er også en av de aller tidligste verk som etableres – i 1673 for å skaffe stein til festningsanleggene i byen.