Hole teglverk – Fosheim Brug

Hole teglverk i øvre Sigdal er et av de eldste industrielle anlegg i bygda. Teglverksdriften har røtter tilbake til 1758 da Mathias Heiberg Bache kjøpte Hole gård og anla teglverk. Teglverket ble drevet av gårdens eiere i nær 150 år frem til Steinar Nilsen Kvisle kjøpte det i 1902. Fra da av gikk virksomheten under navnet Fosheim Teglværk, Sag og Høvel.

Hole teglverk (1758 til 1902)

Mathias Heiberg Backe gjorde store endringer på gården kort tid etter oppkjøpet i 1758. Han satt opp flere bygninger, teglverk og tjæreverk. Men allerede i 1765 overtok kanselliråd Gert Falck den kjente Sigdals-gården. Teglverksdriften fortsatte, og verket var med i fabrikktellingen i 1776.

I 1770 fortelles det at sakfører Jordhei (Jordhøy) drev leirmøllen med hestevandring. Men rundt 1800 begynte man å drive leirmøllen med vannkraft.

Brenningen foregikk helt til 1905 i tyske høyovner. Dette er en type lukket kammerovn.

Produksjonen på 1800-tallet angis til ca. til 30-40 000 stein per år. Det ble produsert både murstein og takstein.

Fosheim Teglværk, Sag og Høvel (1902 til 1960-tallet)

I 1902 kjøpte Steinar Nilsen Kvisle teglverket med vannfallet og la om driften. Han satt opp både sag og høvel i tillegg. Fra denne tid går teglverket under navnet Fosheim Teglværk, Sag og Høvel.

I 1905 ble de tyske høyovnene erstattet med en moderne dobbelt partial ringovn. Brenningen kunne da foregå kontinuerlig. Samtidig ble håndforming byttet ut med maskinell produksjon.

Den årlige produksjon kom opp i 150-200.000 stein. Verket beskjeftiget fem mann, som alternerte mellom verket, sagen og jordbruket. Det ble også produsert litt takstein på en eksenterpresse. Steinen ble tørket i reoler i friluft.

Da teglverket ble revet på 1970-tallet skrev avisen Fremtiden en artikkel om teglverkets historie: Fossheim bruk rives etter 200 års drift i Sigdal.

Kilder:

• Hoel, Kari: Norske teglverker på 1800 og 1900-tallet (s. 53f).
• Mørch, Andreas. (1914). Sigdal og Eggedal: historisk beretning : [1] : Sigdal og Eggedal historisk beretning. Drammen: Sigdal og Eggedal historielag.
• Mørch, Andreas (1964). Sigdal og Eggedal. Bind IV og V. Bygdehistorie. Sigdal og Eggedal Historielag.