Hønefoss teglverk og kalkfabrikk

I 1868 anla sakfører J. Holmboe og banksjef M. Jensen et teglverk i Riperbakken. Dette danner begynnelsen til Hønefoss teglverk. Det var lite og enkelt til å begynne med. Fem mann var arbeidsstyrken den første tiden. Dessuten en hest. Arbeiderne kom fra det nedlagte Veholt teglverk på Tyristrand. Hesten gikk i vandring og drev en mølle. Murstein og takstein ble formet for hånd og brent i en kasseovn. Med denne arbeidsstokken ble det produsert 500-700.000 stein årlig.

Det later til at verket ble godt drevet, og distriktet var i utvikling, så arbeidsstokken økte etter hvert. I 1883 ble verket overtatt av kaptein Thorne som sto som eier helt til 1913.

Modernisert i 1890-årene

I 1890-årene gjennomgikk verket en betydelig teknisk utvikling. Hestevandringen ble byttet ut med en forbrenningsmotor, og i 1895 ble kasseovnen erstattet med ringovn. Samme år anskaffet Thorne strengpresse for mursteinen, og i 1896 fikk verket elektrisk kraft, antagelig som et av de første verkene i landet. På dette tidspunkt utgjorde produksjonen allerede 1-1,5 millioner stein pr. år, og arbeidsstyrken var 30-40 mann i sommerhalvåret.

Hønefoss Teglverk og Kalkfabrikk fra 1901

I 1901 ble det bygd en kontinuerlig kalkovn på 200 hl, og bedriften ble til Hønefoss Teglverk og Kalkfabrikk. Allerede i 1893 var Levor Pedersen kommet til verket som bestyrer, og verkets videre utvikling og drift er knyttet til hans navn. Han forlot foreløpig verket i 1911, og i 1913 solgte kaptein Thorne bedriften til godseier Alf Solberg.

I 1918 ble teglverket herjet av brann, og da gjenoppbyggingen på det tidspunkt ble meget dyr, dannet Alf Solberg et aksjeselskap med en kapital på kr. 300.000. Ved gjenoppbyggingen ble det bygd tørkeanlegg i overbygningen over ringovnen i fire etasjer, etter svensk mønster. Det var et av de mest moderne verkene i landet på den tiden.

I 1920-årene anskaffet man gravemaskin i leirfeltet. I 1925 kom verket i økonomiske vanskeligheter, og produksjonen stoppet ett år.

Først i landet med «Sterk & Lett-stein»

I 1927 kjøpte Levor Pedersen verket, og hans sønn, Sigurd Pedersen, overtok ledelsen. Produksjonen ble basert på om lag to millioner murstein, en halv million takstein og hundretusen drensrør pr. år. Det ble også tatt opp produksjon av radialstein for skorsteiner, som til da hadde måttet innføres fra Sverige. Verket var et av de første i landet da det i 1932 begynte å produsere lett-tegl for innervegger, den såkalte «Sterk & Lett-stein». Tilsetningen av sagflis var her ca. 50 volumprosent. Dette ga et spikerfast materiale.

Mursteinen ble tørket i første og annen etasje i ovnsbygningen og dessuten i friluftstørker. Taksteinproduksjonen foregikk i tredje etasje på tre eksenterpresser. I fjerde etasje ble drensrørene produsert og tørket. Leira til rør og takstein ble behandlet i egen forelter og gikk så på en remtransportør til et valseverk, og videre på elevator til formingsmaskinene i tredje og fjerde etasje.

Taksteinen ble satt på rammer a 55 stk. fra pressene. Rammene ble hengt på lister i tørkereolene og tørrsteinen ble tatt ned til gulvplanet ved hjelp av dobbelte senkestoler, som tok med seg de ledige rammene opp når de fulle gikk ned. Mursteinen og drensrørene ble også tatt ned i elevatorer og senkestoler. Den videre transport av all steinen, til ringovnen eller lagerhusene, foregikk med trillebårer. Ringovnen ble utbedret flere ganger.

Driften stopper i 1960

De for teglindustrien vanskelige 1950- og 60-årene rammet også Hønefoss teglverk og kalkfabrikk. Driften ble stanset omkring 1960. Anlegget ble så disponert av Ringerikes Bygningsartikkelforretning i Hønefoss, visstnok til lager.