Hove teglverk

Hove teglverk var et mindre, lokalt teglverk på Nord‑Hove i daværende Skogn kommune. Selv om verket bare er sparsomt omtalt i samtidige kilder, gir enkelte dokumenter fra andre halvdel av 1800‑tallet grunnlag for å danne et bilde av både beliggenhet, eierskap og avvikling.

Teglverket på Hove ble trolig etablert i løpet av midten av 1800‑tallet, antakelig i 1860‑årene, og lå på nordsiden av Håvselva. Verksområdet lå på østsiden av vegen, i området der eiendommen Hofstad ligger i dag. I eldre kilder omtales anlegget også som Haavselvens teglverk, en betegnelse som viser til beliggenheten ved elva snarere enn til et formelt bedriftsnavn.

Vi har få direkte beretninger om driften av verket, men en kjøpekontrakt datert 8. februar 1866 gir viktige holdepunkt for eierskapet. På dette tidspunktet hadde teglverket to eiere: Johannes Fredriksen Håve og lærer Olai Olsen på Skjerve. Samme år solgte Olai Olsen sin andel til Jens Lessø Fabricius Angell, som frem til 1864 hadde vært eier og bruker av Rustgården på Nesset. Etter salget av Rustgården gikk Angell over til å være kårmann der, bare litt over førti år gammel.

Angell forble eier av teglverket på Hove resten av sitt liv. Da han døde i 1904, stod han fortsatt oppført som eier, og det er nærliggende å anta at han også hadde det overordnede ansvaret for driften mens verket var i virksomhet. Om han selv deltok i det daglige arbeidet, eller om driften ble overlatt til andre, lar seg imidlertid ikke dokumentere.

Den endelige avviklingen av virksomheten er bedre belagt. Den 27. juli 1906 utstedte lensmann Krogh attest på at J. L. F. Angell var den siste og eneste innehaver av Haavselvens teglverk. På dette tidspunktet var verket allerede revet og tomta ryddet. Dødsboet etter Angell ble avsluttet ved skifteretten 14. august 1906, og dermed var også det siste formelle båndet til teglverksdriften på Hove brutt.

Hove teglverk fremstår som et lite, lokalt forankret anlegg, trolig drevet periodisk og i kombinasjon med annen næring. Sammen med andre små teglverk i Verdal og Skogn på 1800‑tallet vitner det om en tid da lokale ressurser og behov ga grunnlag for desentralisert teglproduksjon, før virksomheten etter hvert forsvant som følge av endrede markeds‑ og produksjonsforhold.

Kilder:

• Skog Historie X. Midt-Skogn 2. (2005) Nemda for Skogn Historie, Midt-Skogn.
• Weisæth, J. (1979). Teglverk i Verdal. I Verdal historielag (Red.), Verdal historielags skrifter (Nr. 4, Årbok 1979, s. 208–218). Verdal historielag.