Hovin teglverk

Hovin teglverk ble etablert i 1893 på Hovin i Oslo. I dag kalles stedet for Teglverkstomta og ligger på baksiden av Grenseveien 58, et steinkast fra dagens T-banestasjon på Hasle. I 2013-14 ble Teglverket skole bygget på stedet. I en eldre avisannonse oppgis Johs. J. Bruun som eier, men usikkert om det var han som etablerte verket.

Verket ble kjøpt av Oslo kommune i 1916, da kommunen kjøpte eiendommene Valle, Søndre Hovin og en del av Ulven i Østre Aker til sykehusformål. Eiere var brødrene Sand, som også forpaktet verket etter salget frem til 1923, da kommunen overtok driften selv med egen bestyrer.

Verket hadde ringovn fra starten, og det ble produsert både maskinformet og håndformet murstein i alle år. Spesielt var Hovin kjent for sin håndbankede fasadestein. Steinen ble i det vesentligste brukt i kommunale bygg og til boligbygg oppført med kommunal støtte. Rådhuset i Oslo og Oslo Trygdekasse ble oppført med håndbanket fasadestein fra Hovin teglverk. Dette var stein av spesielt stort format. Sommerro Hotell (tidligere Oslo Lysverker) på Solli plass har også fasadetegl fra Hovin teglverk.

Hovin teglverk ble i årenes løp påkostet betydelige beløp. I 1923 ble verkets kapasitet fordoblet ved bygging av ny ringovn og anskaffelse av ny mursteinspresse. Etter annen verdenskrig ble ringovn nummer to ble bygget, og det ble anlagt transportbane og lokomotivstall for leirtransporten. Produksjonen, som inntil da hadde ligget på ca. seks millioner stein årlig, økte nå til ca. ni millioner. På grunn av tregere avsetning måtte imidlertid produksjonen trappes ned igjen i 1950-årene til om lag seks millioner stein. I de siste årene ble det kjørt en liten produksjon av takstein, formet på eksenterpresser.

Anlegget av kunstfrossen skøytebane på Valle-Hovin la beslag på leiearealene i området, og teglverket ble nedlagt i 1967. Den siste bestyreren ved verket var ingeniør John Svendsen.