Jordal teglverk lå mellom Hovinbekken og Helsfyrbekken, omtrent der Jordal Amfi i dag ligger – noe nærmere Galgeberg. Også kalt Jordal og Casperløkken / Kasperløkka teglverk. Leira ble tatt ut der hvor Jordal Idrettsplass senere ble anlagt.
Grunnleggeren av Jordal teglverk, Peder Olsen, bygde om det gamle løkkehuset som lå på det som i dag er Galgeberg 2. I tilknytning til sin fabrikk fikk han bygd en fire etasjers arbeiderbolig ved toppen av Galgeberg. Han ble dermed en av dem som innledet byggingen av leiegårder og dannelsen av industriarbeiderbydeler i hovedstaden.
Kort tid etter kjøper Hans Konowverket. Konow er jurist og kommer fra en fornem slekt i Bergen. Han slår seg ned i Oslo i 1845 og kjøper Oslo Ladegård hvor han blir boende i om lag femti år. Han ble på denne tiden regnet for Gamlebyens rikeste mann. Jordal teglverk var trolig en av flere geskjefter for Konow. Han var bl.a. engasjert i Fortidsminneforeningen helt fra etableringsåret 1844. Det er ukjent når og hvor lenge han drev Jordal teglverk, men det må trolig ha vært i perioden 1850-1880.
Konow har på et tidspunkt solgt Jordal teglverk. I en avisannonse fra 1883 oppgis J. A. Nielsen som eier, noe senere Nielsens enke.
Senere ble Axel Ramberg formann ved Jordal teglverk. Axel og Valborg Ramberg kom fra Glemmen ved Fredrikstad hvor hans familie hadde dype røtter fra teglsteinsproduksjon. I begynnelsen var han bestyrer på Nygaard teglverk, og bodde på Kampen. Etter hvert ble han formann på Jordal teglverk, og flyttet så til den store bestyrerboligen i St. Halvardsgate 52.
I den økonomiske nedgangsperioden på begynnelsen av 1900-tallet var det noen av teglverkene i Kristiania og Aker som ble satt ut av drift. Jordal teglverk måtte gi opp rundt første verdenskrig.
Ei eldre dame som vokste opp ved Strømsveien, fortalte på 1970-tallet om teglsteinsproduksjonen på Jordal:
Da jeg var barn, ble mursteinene laget ved at leiren ble stappet ned i former. Dette var tungt arbeid som foregikk sesongvis. Mange enslige mødre tok dette leilighetsarbeidet av ren nød, og ofte hadde de med seg barna. Fra min bolig kunne vi se disse stakkars, slitne arbeiderne som hadde fått et så hardt liv.
Kilde: Vålerenga historielag. (Nettside 19. september 2023)
Legg igjen en kommentar