På Kjekstad Gård i Røyken ble det bygd en liten periodisk teglovn i 1880-årene for brenning av drensrør.
Som ganske ung gikk Bernhard Kjekstad på «Den høiere Landbruksskole paa Aas» og tok eksamen i 1863, 25 år gammel. Han hadde lært om drenering, og i leirjorda i Røyken mente han at dette kunne få stor betydning.
Han ville låne penger av sin far for å produsere teglrør, men faren sa nei. Gutten ga seg imidlertid ikke. Han dro rundt i bygda og «preket» drenering. Først og fremst til de som var våkne for nye ting i jordbruket, og som han mente han kunne få støtte av. Han møtte så stor interesse at han kunne finansiere sine planer. Lånene skulle tilbakebetales i drensrør. En rørpresse ble innkjøpt fra England og ovnen ble reist på tomten der sagbruket på Kjekstad ligger i dag.
Det ble produsert 1,5″ rør, og det ble påstått at det ble oppsving i dreneringen i Røyken, sier Bernt B. Svendsen. Det er noe uklart hvor lenge denne rørproduksjonen pågikk. Noen mener den tok slutt allerede etter en sesong, andre at den pågikk til omkring 1890.
Bernhard Kjekstad skulle imidlertid komme til å spille en større rolle i teglproduksjonen senere.
Kilde: Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
Legg igjen en kommentar