Krogen teglverk ble anlagt i 1780-årene av Salve Olsen. Han hadde da konstruert en «Ovn hvori kan brendes 8000 Tag og Muursteen». Etter søknad til Landhusholdningsselskabet i København i 1787 ble han premiert med 20 riksdaler for denne konstruksjonen.
Premien fra Landhusholdningsselskapet viser at Salve var en mann med gode kunnskaper om teglverksbrenning. Denne kompetansen hadde han trolig tilegnet seg da han eide gården Solli i Landvik 1754-1761, der det også hadde vært teglverk.
Krogen teglverk ble lagt til Rore i grenseområdet mellom gårdene Krogen og Tørvolt. Brenning må på denne tiden var basert på kammerovn, et teglmurt rom med hvelvet tak. Plassen var derfor ideell av flere grunner. I vika mot Tørrvoltgrunnen lå fin blåleire og på stranda ved Krogengrunn lå den fineste sanden en kunne ønske seg. En rett blanding av sand og leire ga en smidig og fin konsistens for brenning. Store skogområder rundt Rore hadde rikelig tilgang på tømmer til fyring i ovnen. Dessuten ble det brukt mye honved fra sagbruka rundt Rorevannet.
Lensmann Gunder Danielsen i Landvik og Fjære meldte inn Krogen teglverk som en viktig industribedrift i sine rapporter til amtmannen. I 1825 ble det produsert 12 000 teglstein og 12 000 murstein. 10 mann var i arbeid ved verket. Det ble brukt lokal sand og leire og «leereltingen skjer ved Maskineri der drives av Hæstekraft». Verdien av produksjonen var satt til 250 Spd, men utgiftene til leire og sand ble ikke verdsatt fordi dette var lokale ressurser.
Fem år seinere var produksjonen nede i 8 000 teglstein og 6 000 murstein, og da var produksjonsverdien 100 Spd for teglstein og 44 Spd for murstein. Fem år deretter gikk produksjonen for fullt igjen. Nå ble det oppgitt at det gikk med 45 lakter ved til brenning. I denne rapporten noterer lensmannen at det var en formann og åtte arbeidere på verket. I 1839 ble ny hovedpartshaver oppført, det var Knud Gjeruldsen med flere. Siste rapport i 1840-årene viser at produksjonen da var nede i 10 000 mur- og takstein med et vedforbruk på 40 lakter ved.
Sand og leire ble henta opp fra Rore i vogner som gikk på en trallebane opp til verkstomta. Her ble massen blanda i store kar. Eltinga av leira ble gjort med hestevandring. Det var hestene til Torjus Grosvoll og Anders Bringsvær som gikk skiftesvis i økter. Den ferdig elta massen ble strøken til takstein eller banka til murstein. Det var ansatt to formere som bodde på Svartodde på Øyestadsida av Rore.
Det var en særlig kunst å fyre opp ovnen. Først noen hundre grader til «smøging» av steinen der den ble tørket ytterligere og så langsomt oppvarmet. Så kraftig fyring opp mot 1000 grader som måtte holdes ved like i 2-3 dager til steinen fikk riktig farge (temperatur).
Brennerne holdt vakt ved ovnen hele tida og etterfylte brenne. Døgnet var inndelt i to skift av 12 timer. Derfor sto det ei lita vaktstue ved verket innreda med stoler, bord og ei seng til å kvile i. Etter brenninga måte ovnen og steinen kjøles ned. Det å ta ut stein fra ovnen og sortere og stable ferdig brent tegl var tungt arbeid. Hele prosessen fra innkjøring av tørket stein, fyring, til uttak av ferdig brente stein tok fra 2-3 uker.
Arbeidsfolka kom gjerne fra Krogen, men som ved alle verk var det mange «lauskarer» som søkte sesongarbeid her. Til og med ungjenter kunne få arbeid når det skortet på mannfolk. Det var tungt å frakte tegl og små teglverk dekket helst et lokalt marked. For dem som ikke hadde byene som marked var nok takstein det mest etterspurte produktet.
Krogen tegl har noen karakteristiske trekk. De er litt lengre enn samtidige tegl. Og har en mye større klump enn andre tegl.
I 1881 var det slutt på drifta ved teglverket i Krogen. Kammerovnens høye fyringsutgifter og periodiske brenning skapte ulik konkurranse. Nærmeste konkurrent, Skarpnes teglverk, anla en mindre tunnelovn av dansk modell 1875 som ble erstattet av en helt ny og moderne «Hoffmann» ringovn i 1882.
Utgiftene hopet seg opp og den viktigste parthaveren Torjus Grosvoll kom i økonomiske vanskeligheter. Konkursen var et faktum og en hundreår lang epoke var over.
Kilder (en del direkte avskrift):
- Aanby, Anne Tone; Aanensen, Hans Olaf. (2015). Om «bakt jord» og teglverkene i Aust-Agder. Årbok for Aust-Agder kulturhistoriske senter.
- Anne Tone Aanby, Lokale teglverk med særpreg, Krogen, Agderposten 6.2.1995 og Fjære bygdebok, Krogen krets. 1997
Legg igjen en kommentar