Lahell teglverk

Lahell teglverk I (1760-årene)

Det første teglverket på Lahell ble trolig etablert kort tid etter at Jens Essendrop beskrev Lier i 1761. Essendrop bemerket at det ennå ikke fantes teglproduksjon i bygda, men at forholdene lå godt til rette. Kort tid senere startet Mathias Heiberg Bache et teglverk på Lahell, sannsynligvis i 1760‑årene. Allerede i 1768 ble verket pantsatt for 1390 daler, og det må ha blitt nedlagt få år etter. I en oppgave fra 1803 nevnes ikke teglverket, noe som bekrefter at driften var avsluttet på dette tidspunktet.

Ifølge opplysninger gjengitt i kilden skal dette første verket ha ligget like øst for Lahelldammen (tidligere omtalt som isdam). Området er i dag bebygget, og alle spor etter anlegget er borte.

Koordinater: 59.726632, 10.318008

Lahell teglverk II (1800-tallet)

Et nytt teglverk på Lahell var i drift i 1875. Eier på dette tidspunktet var Christian Larsen Høvik, som samlet Lahell-brukene og drev gården fram til 1880. Deretter overtok sønnen Ludvig Thorvald Christiansen, som antas å ha drevet teglverket videre. Driften skal ha opphørt rundt århundreskiftet 1900, i forbindelse med nedgangen i teglverksdriften etter byggekrakket i 1900.

Dette senere teglverket hadde sin plassering nede ved fjorden, i Lahellbukta. Ifølge Bernt Basrem Svendsen – som målte opp ruinen og dokumenterte anlegget – fantes det en stor brennovn av hoggen granitt. Ovnen inneholdt ved registreringen rester av den siste brenningen med standard murstein. Standardformatet ble vanlig rundt 1860, noe som knytter ruinen til verkets siste driftsperiode.

Ovnen ble registrert som kulturminne i SEFRAK i 1976. I tillegg finnes en forstøtningsmur av samme granitt nede ved utskipningsstedet, omtrent 15 meter fra ovnen. Granitten kom trolig fra steinbruddet på motsatt side av Lahellbukta. I 1997 var området overgrodd, men de kraftige steinmurene var fortsatt synlige. Den brente mursteinen fra den siste brenningen er senere fjernet.

Koordinater: 59.724392, 10.311411

Kilde: Holm, E. C. (1997). Tegl og teglverk i Lier. I K. A. Andersen, T. Hallingstad & G. Lausund (Red.), Årbok Nr. 8 (Bd. 1997, s. 18-69). Lier Historielag.