Lefsrød teglverk var et lite gårdsbasert teglverk i Våle som var i drift på 1800‑tallet. Det er kun sparsomme opplysninger om virksomheten, men stedsnavnet «Verksenga» – et jordstykke på omkring 20 dekar – vitner om teglproduksjon på eiendommen. Verksenga ble solgt til Magnus Gran i 1918 og utgjør det eneste sikre geografiske sporet etter verket.
Det finnes ingen kjente rester av bygninger eller ovnsanlegg på Lefsrød, og ingen dokumenterte årstall for verken etablering eller nedleggelse. Teglverket er likevel omtalt i sammenheng med et annet lite teglverk på Lunde (Vissestad–Ødegården) i Våle, der det fremgår at formene som ble brukt der, skal ha vært lånt fra Lefsrød. Dette viser både at teglverket eksisterte samtidig med andre lokale verk og at det hadde produksjonsutstyr som ble regnet som fullt brukbart av nabogårder.
Kildene nevner ingen produksjonsvolum, ovnstyper eller teglmestere knyttet til verket. Men siden Lefsrød omtales sammen med småverkene i Våle og Ramnes, og fordi det kun finnes indirekte spor etter driften, inngår det i gruppen av de mange små og enkle bondeteglverkene som var vanlige i området på 1800‑tallet. Slike verk produserte som regel murstein og takstein i begrensede mengder, basert på lokal leire og en enkel ovnstype.
Selv om lite er bevart og dokumentert, representerer Lefsrød teglverk en del av den desentraliserte teglproduksjonen som preget Re‑området før industrialiseringen. Virksomheten er i dag først og fremst kjent gjennom stedsnavnet og en kort omtale i bygdebokmaterialet, men inngår som en viktig brikke i kartleggingen av de små teglverkene som forsynt gårds- og husbyggingen i regionen på 1800‑tallet.
Kilde: Bjerkø, Per (2008). Teglverk i Re. I Re-minne 2008: Årsskrift for Ramnes historielag og Våle historielag.
Legg igjen en kommentar