Lunde teglverk, også omtalt som teglverket på Vissestad‑Ødegården, var et lite gårdsbasert teglverk i Våle som var i drift på 1800‑tallet. Verket synes å ha hatt begrenset omfang og omtales som lite vellykket, og driften ble relativt kortvarig.
Teglverket på Lunde er kjent gjennom en rettstvist knyttet til eiendomsforholdene i 1839. I denne sammenhengen ble Ole Hansen dømt til å gi Peder Hansen skjøte på eiendommen for 1120 spesiedaler, og det fremgår samtidig at dette inkluderte formene som var på teglverket. Dette viser at det på dette tidspunktet eksisterte et fungerende teglverk med produksjonsutstyr, men gir ingen detaljer om produksjonsmengde eller bygningsstruktur.
Det opplyses videre at noen av formene som ble brukt ved Lunde teglverk, var lånt fra Lefsrød teglverk. Dette indikerer både samarbeid og begrensede ressurser, og plasserer Lunde tydelig blant de små bondeteglverkene som var avhengige av enkelt utstyr og lokale nettverk. Slike verk produserte normalt murstein og eventuelt takstein for lokalt bruk, ofte som et supplement til gårdsdriften.
Re-minne 2008 gir ingen opplysninger om når teglverket ble etablert eller når driften opphørte, og det finnes heller ingen kjente fysiske rester etter ovn eller produksjonsbygninger. Omtalen av verket som «heller ikke noen suksess» tyder på tekniske, økonomiske eller råstoffmessige utfordringer, noe som var vanlig for mange små teglverk i området.
Lunde teglverk inngår dermed i rekken av kortlivede og beskjedne teglverk i Våle og Ramnes på 1800‑tallet. Sammen med verk som Lefsrød, Østre Bakke og Søndre Ås illustrerer det en desentralisert og småskala teglproduksjon som dekket lokale behov i en periode før mer stabile og teknisk avanserte teglverk fikk fotfeste i området.
Kilde: Bjerkø, Per (2008). Teglverk i Re. I Re-minne 2008: Årsskrift for Ramnes historielag og Våle historielag.
Legg igjen en kommentar