Malde teglverk

Malde teglverk ble etablert av sakfører Lauritz Carl Aas omkring 1857/58. Han anla teglverket på egen gård, men skilte etter kort tid ut teglverket og solgte resten av eiendommen til Ola Andreas Håve. Verket var primitivt, men Aas fikk anlagt en kilometerlang vannrenne fra Madlaforen til å drive to leirmøller.

Arbeidsdagen var fra klokken seks om morgenen til klokken seks på kvelden. Det var satt av tid til frokost (1/2 time), middag (1 time) og ettermiddagsmat (1/2) time. Leire ble gravd opp med spade og trillet med trillebår til formeren. Verket hadde spesiallagde former med en forhøyning slik at steinen ble tynnere i midten. Alle steiner ble stemplet med «L. C. Aas». Frem til 1864 ble steinene brent i en periodisk ovn.

I 1864 ble verket modernisert med en moderne tysk ringovn som gjorde det mulig å brenne murstein kontinuerlig. Pipen raget 40 meter opp i været. Dette var den første ringovnen i Norge, og det var Aas selv som søkte om patent på vegne av den tyske oppfinneren Friederich Hoffmann. Patentet ble godkjent 8. mars 1865.

L. C. Aas, som i 1867 ble politimester i Stavanger, gikk konkurs i 1869. Jens Zetlitz Kielland kjøpte teglverket på auksjon til sin 20 år gamle sønn for 32 000 kroner. Sønnen var Alexander Kielland som formelt overtok skjøtet i 1872.

Alexander Kielland drev teglverket i 12 år fra 1869 til 1881. Den daglige driften sto styreren John Aasland for. Produksjonen var rimelig stor, og i en oppgave er det rapportert at det i 1878 ble brent 769 000 murstein og 130 000 takstein. Kiellands navn var trykt på annenhver stein i denne perioden.

Kielland selv ser ut til å ha interessert seg mer for sine arbeidere enn for dere arbeid. På varme sommerdager kunne Kielland dele ut pottøl (lettøl) til arbeiderne, og ved arbeidsledighet kunne Aasland få beskjed om «aa hjelpe folkene saa lenge det er penge i kassen». Boka Arbeidsfolk fra 1881 tar nettopp opp temaet å sette mot i arbeiderklassen slik at de kunne ta opp kamp mot embetsmenn og prester.

I 1881 var det 40 menn som arbeidet ved teglverket. Samme år solgte Kielland verket til et interesseselskap fra Stavanger. Da ble det produsert 320.000 takstein og 300.000 murstein årlig. 10.000 murstein gikk for øvrig med til bygging av Rogaland teater. Aasland fortsatte som bestyrer, men kjøpte verket for 18.000 kroner i 1889.

John Aasland arbeidet ved Malde teglverk i 30 år og må ha hatt en usedvanlig stor arbeidskraft. Han drev både gård og teglverk. På verket hadde han landhandel, og vinterstid for han på sildefiske. Han hadde mange tillitsverv i Håland kommune (i dag Sola og Madla). I 1895 ble teglverket omdannet til et familieselskap med sønnen John som disponent. I 1890 begynte han med trelasthandel.

Etter hvert fikk teglverket skinner med hestetrukne vagger for å frakte leiren til forming. Og i 1912 fikk man elektrisk kraft. Men det gikk likevel nedover med driften. Teglverket var begynt å bli gammelt og utdatert, og lønningene steg. Malde teglverk ble nedlagt for godt i 1916.

Kilder:

• Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
• Malde, Edvin; Aasland, John. (1952). Malde Teglværk. I E. Sølvberg (Red.), Årbok for Jæren 1952 (s. 76-86). Stavanger: Rogaland Historie- og Ættesogelag.