Malde teglverk

Malde teglverk ble etablert omkring 1858 av sakfører Lauritz Carl Aas, som senere ble politimester i Stavanger. Verket lå på Madla ved Hafrsfjord, et område som senere ble en del av Stavanger.

Aas anla verket på egen gård og bygde en kilometerlang vannrenne fra Madlaforen for å drive to leirmøller. Produksjonen var i starten enkel; leire ble gravd med spade og trillet med trillebår til formeren, og steinene ble stemplet med «L. C. Aas».

Arbeidsdagen var lang, fra klokken seks om morgenen til seks om kvelden, med korte pauser til frokost, middag og kvelds. Verket hadde spesiallagde former som gjorde steinene tynnere i midten.

Frem til 1864 ble mursteinene brent i en periodisk ovn. I 1864 ble Malde teglverk modernisert med en tysk ringovn, den første i Norge, som gjorde kontinuerlig brenning mulig. Pipen raget 40 meter over bakken. Aas søkte selv om patentet på vegne av oppfinneren Friederich Hoffmann, og patentet ble godkjent i 1865.

Kielland-perioden

Lauritz Carl Aas gikk konkurs i 1869. Teglverket ble kjøpt på auksjon av Jens Zetlitz Kielland til hans sønn, Alexander Kielland, som senere ble en av Norges mest kjente forfattere. Kielland drev verket fra 1869 til 1881, med formell overføring av skjøtet i 1872. Den daglige driften ble ledet av John Aasland, som hadde vært styrer siden 1865 og tidligere arbeidet ved Åsland teglverk.

Malde var et av de største teglverkene i distriktet, med 33 arbeidere i 1870. I 1878 var årsproduksjonen 769 000 murstein og 130 000 takstein. Kiellands navn ble trykt på annenhver stein. Han var kjent som en omsorgsfull arbeidsgiver og delte blant annet ut pottøl på varme sommerdager. Erfaringene fra teglverket inspirerte hans roman Arbeidsfolk (1881), som tematiserte arbeiderklassens kamp mot embetsmenn og prester.

Overgang til Aasland-familien

I 1881 solgte Kielland verket til et interesseselskap fra Stavanger. Produksjonen var da 320 000 takstein og 300 000 murstein årlig, og 10 000 murstein ble brukt til byggingen av Rogaland Teater. John Aasland fortsatte som bestyrer og kjøpte verket i 1889 for 18 000 kroner. Han drev teglverket i 30 år, samtidig som han hadde gårdsdrift, landhandel og vinterfiske. Aasland hadde også mange tillitsverv i Håland kommune (dagens Sola og Madla). I 1895 ble teglverket omdannet til et familieselskap med sønnen John Aasland d.y. som disponent.

Etter hvert fikk verket skinner med hestetrukne vogger for å frakte leire til forming. I 1912 ble elektrisk kraft installert, noe som muliggjorde drift av leirmøllene og økte produksjonen til rundt to millioner murstein årlig. Til tross for moderniseringen ble driften stadig mer ulønnsom på grunn av stigende lønninger og vanskelig tilgang på leire. Første verdenskrig og tungvint drift bidro til ytterligere problemer.

Malde teglverk ble nedlagt for godt i 1916, etter nær 60 års drift. Etter nedleggelsen etablerte John Aasland Hafrsfjord Preserving i de samme lokalene.

Kilder:

• Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
• Malde, Edvin; Aasland, John. (1952). Malde Teglværk. I E. Sølvberg (Red.), Årbok for Jæren 1952 (s. 76-86). Stavanger: Rogaland Historie- og Ættesogelag.