Marker Historielag utga i 1995 en liten tekst med tittelen «Morstad Tegleverk. Anlagt 1776.» Vi gjengir teksten i sin helhet her:
Tegleverket på Måstad var antagelig det første tegleverket i Rødenes. Det lå på den tomten som ble frasolgt søndre Måstad til Thea Klund i 1935, det var Iver Spernes som eide søndre Måstad den gang. I dag er det Anne Habborstad som eier dette området vest for riksvei 21 og ned til Rødenessjøen.
Tegleverket ble anlagt av Gunder Large i 1776. Large var født i 1744 og var sønn av en reformert skotte som var kjøpmann i Halden. Han hadde tilbrakt sine barne- og ungdomsår på Herrebø i Idd. Hans stefar var nemlig Peter Hofnagel som i 1759 startet den senere så berømte Herrebø fajansefabrikk.
Her arbeidet også maleren Hosenfelder, og dekorerte produktene med både koboltblått og manganrødt, det er i dag noen av verdens dyreste antikviteter.
Gunder Large arbeidet ved fajansefabrikken i flere år, og han må ha hatt kunstneriske anlegg, trolig arbeidet han som moddelør. På Kunstindustrimuseet i Oslo finnes det to alterstaker som er signert Gunder Large 1770. Stakene har tilhørt Idd kirke og var en gave fra Large selv.
Dette at Large hadde sin bakgrunn i fajanse på Herrbø, hvor det også var stor produksjon av både murstein og takstein, har nok vært grunnen til at han startet opp tegleverk på Måstad i 1776 straks etter at han hadde kjøpt det.
Large var også fløtningsinnspektør i Rødenes og Øymark. Det var også Daldorf som hadde eid Måstad før han. Large som da var enkemann ble i 1774 gift med Else Olsdatter som var blitt enke etter Niel Iversen Klund. Large driver nå både Måstad og Klund fram til 1785 da Elses sønn Ole overtar Klund. De flytter da til Måstad og driver tegleverket til Large dør ved en drukningsulykke rett på utsiden tegleverkområdet i 1818. Skjæret der han druknet ved heter Largeskjæret den dag i dag.
Etter Larges død kommer så Ole Syversen fra Løken i Hærland og overtar også tegleverket. Hans eldste sønn Iver var den senere så kjente Iver Olsen Kind. Mustorp skriver om han i boken «Haugianere i Østfold» at han som niåring kom til Måstad hvor hans far drev et pottemakeri og hvor Iver arbeidet som ungdom. Så da vet vi altså at det også har vært pottemakeri ved Morstad tegleverk.
Hvordan selve driften ved tegleverket vet lite om. Antagelig ble leiren eltet ved at de hadde den i en brønn, blandet den med vann og kjørte rundt med en hest i denne leirgrøten. Dette var i alle fall en metode som Iver Olsen brukte etter at han kom til Kind, hvor han tilvirket kakkelovnsfliser. Ved Måstad var det også en forsenkning i terrenget som kan være etter en slik eltebrønn.
Størrelsen på selve brennovnen vet vi heller ikke så mye om, den vi har funnet er bare et hjørne, og det var der som miniatyrovnen er murt opp i dag. Men vi har vel grunn til å tro at den var av samme størrelse som tegleovnen ved Østenby på vestsiden av Rødenessjøen. Gråsteinsmuren etter denne er godt synlig i dag, og er på ca. 4×5 meter (anlagt 1838-39).
Selve leirtaket ved Måstad var godt synlig for ikke så veldig lenge siden, og lå da rett nedenfor der villaen er i dag. Et annet synlig bevis som må nevnes er en solid murstein som ble funnet ved restaurering av hovedbygningen på Klund den har innskripsjonen «MORSTAD 1783»
Legg igjen en kommentar