Narnte teglverk ble bygget i 1898 av et aksjeselskap, med trelastmannen Søren Thorvald Capjon som disponent. Leirfeltet var stort, om lag 120 mål, et av de største for teglproduksjon langs Glomma. Det ble anskaffet det mest moderne produksjonsutstyr som fantes på den tiden, av dansk fabrikat. Trekkraften var dampmaskin.
Maskinoppstillingen for mursteinproduksjon var helt moderne, med liggende forelter (mølle) og under denne dobbelt valseverk (steinavskillende og glatt). Underst sto formingsmaskinen, som var en strengpresse med kappebord for hånd.
Verket hadde dessuten vanlige kolbestempler, hvorav den ene lå på østsiden av veien opp mot leirfeltet. Her var det også tørkebaner for steinen. Produkttypene var murstein og drensrør. Leiren i Narntefeltet, særlig søndre del, var såpass sandholdig at den egnet seg dårlig for taksteinproduksjon.
Narnte var det første verket i distriktet som fikk installert desintegrator for knusning av skrotstein – brent og ubrent – som tilsats for bløt leire. Brennovnen var ringovn, en av de største og beste i distriktet. Kapasiteten ved Narnte var om lag fem millioner enheter pr. år.
A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T) overtok Narnte i 1909. Ved den store brannen ved Arth. Mathiesen Bruk i 1912 brant også teglverket ned. Det ble imidlertid straks bygget opp igjen. I 1932 ble verket, som det eneste i distriktet, modernisert etter nyeste tyske mønster. Verket fikk sanitæranlegg i 1940-årene. Narnte teglverk var det siste teglverket i distriktet da det innstilte driften 3. juni 1978. Revet 1980.
Beliggenhet: Østre elvebredd, mellom Nabbetorp og Sellebakk.
Legg igjen en kommentar