Asbjørn Dørumsgard skriver mye om bruket og teglverket i Nordbydalen ved Øyeren, i bygdeboken for Rælingen kommune. Teksten nedenfor er hentet i utdrag fra Hans Zakariassen «Teglindustriens historie»:
Nordbydalen har navnet sitt etter Nordby gård som eide det hele. Også Nes gård eides av Nordby Bruk helt frem til 1848 da Nes ble solgt fra bruket. Nordby og Nes var til sammen fire gårder (to hver) og under disse lå en rekke husmannsplasser. Sagbruksdriften ved Nordby Bruk er gammel, over 300 år. Tradisjonene er lange, og arbeidsfolk og husmenn hang ved «bruket» i gode og mindre gode dager.
Nordby Bruk skiftet eiere mange ganger opp igjennom årene. Mange av dem var store eiendomsbesittere og forretningsfolk i Christiania. Nordby Bruk var bare «et lite hjul i det store maskineriet» som Dørumsgard uttrykker det. Ved bruket hadde de en fullmektig som regjerte og ga arbeidsfolkene juling om det trengtes. Slik var det i de eldre tider av brukets historie.
Det første teglverket på 1600-1700 tallet
Fra 1630 og utover finner vi en rekke mektige menn som eiere av bruket. Mange av navnene finner vi igjen på gater og steder i hovedstaden. For å nevne noen: Christian Ancher, Bernt Anker, Mathias Calmeyer, Ths. Heftye, Jacob Meyer, ThY. Meyer, Pløen, Christian Radich. Alt i Mathias Calmeyers tid ble det anlagt et teglverk på Nes. Han var eier av Nes og Nordby til 1848. Teglverket lå på stranda nedenfor gården. Det ble senere drevet av den nye eieren Hans Arnesen Ensrud (Nes) til 1891, og deretter hans sønner Arne og August Næss til 1900, da Nordby Bruk gikk til drift av teglverk.
1800-tallet
I 1880-årene er Ellef Thurmanns sønn Jacob Thurmann, og Jacob Barth eiere av Nordby Bruk. I 1886 går selskapet konkurs co-aksjeselskapet Øyeren Bruk kjøper Nordby Bruk. Kjøpesummen var 130.000 kroner.
Fra 1/1-1899 overtar aksjeselskapet, som til da hadde omfattet Øieren Dampsag og Nordby Brug, også E. & M. Grans tømmerforvaltning i Glomma og likeledes O. Grans kassebordforretning. Samme år ble imidlertid Øieren Dampsag solgt til Osterhausgatens Høvleri i Christiania, og fra da av er de tre brødrene Gran og P. M. Steffensen eiere av bare Nordby Brug.
I 1898 var det gjort vedtak i direksjonen at det skulle planeres til et teglverk ved Nordby Bruk. Planeringen ble påbegynt og en mursteinspresse til kr. 4.500 ble bestilt. Samme år ble turbinanlegget påbegynt under ledelse av ingeniør Wedum. Drivkraften fra turbinen var i bruk i 15 år, helt til 1915, da elektrisitetsverket ble bygget.
Nytt verk starter produksjon i 1901
I 1900 ble byggingen av teglverket satt i gang. Produksjonen begynte våren 1901. Teglverket fikk ringovn på 14 kammer. I den første tiden ble det produsert både murstein, takstein og drensrør. Fra 1920 ble taksteinproduksjonen sløyfet, senere også rørproduksjonen.
På generalforsamlingen i 1911 ble det gjort vedtak om at selskapet heretter skal forpliktes av M. Gran og meieri-eier Helmer Husebye, som da var kommet inn som medeier.
I 1915 ble aksjekapitalen forhøyet med 150.000 kroner i anledning av byggingen av eget elektrisitetsverk som før nevnt. Styret i selskapet besto av Helmer Husebye, disponent M. O. Grøndahl og fanejunker Jacob Hjortland, alle Christiania, med Husebye som formann.
I 1918 ble aksjekapitalen igjen utvidet med 100.000 kroner, til 350.000. Samme år ble Richard Fritzvold ansatt som formann ved teglverket.
I 1922 ble verket utbygd, og det ble anskaffet nye maskiner. Kapasiteten økte til oppimot 2 millioner stein. Oppover i 1920-årene ble det vanskelig med avsetningen og dårlige priser. Produksjonen ble nedsatt.
Arbeidskonflikt 1925-1928
Den 8. mai 1925 ble det holdt et møte på bruket. Arbeiderne var innkalt og formannen i direksjonen, meierieier Helmer Husebye, ga en oversikt over brukets stilling. Han avsluttet med å tilby arbeiderne samme lønn som i 1922, 8 kroner dagen og tilsvarende akkordpriser. På grunn av de vanskelige forhold skulle lønnen utbetales først når bruket fikk avsatt produktene sine.
Arbeiderne kunne ikke godta tilbudet, først og fremst på grunn av usikkerheten med utbetalingen av lønningene. Om kvelden samme dag stiftet de fagforening med 40 medlemmer. Nordby Bruks Arbeiderforening ble tilsluttet Norsk Bygningsarbeiderforbund. Det første styret besto av: Frithjof Thorbjørnsen, formann, Olaf Berget, nestformann, Olaf Gabrielsen, sekretær, og Dyvert H. Løkka, styremedlem. Frithjof Thorbjørnsen kom til å bli en drivende kraft i fagbevegelsen blant teglverksarbeiderne i Oslo-området. Han ble så medlem av landsstyret i Norsk Bygningsarbeiderforbund.
Thorbjørnsen flyttet fra Rælingen til Hovin teglverk i Oslo omkring 1930 og ble snart formann for Oslo og Omegn Teglverksarbeiderforening, hvor han nedla et stort arbeide. Mot slutten av 1930-årene ble han driftsbestyrer for Hovin teglverk, en stilling han hadde til han måtte trekke seg tilbake på grunn av sviktende helse. I de seneste årene hadde han tatt navnet Stensby som slektsnavn.
Resultatet av møtet 8. mai 1925 ble at bedriften sa opp arbeiderne til fratredelse 23. mai, og dermed begynte en konflikt som kom til å vare i tre år.
Da konflikten begynte, hadde bedriften en lagerbeholdning på 500.000 murstein og trelast til en verdi av 90.000 kroner. Første forhandlingsmøte ble holdt 13. mai 1925. Fagforeningens krav gikk ut på kr. 1,50 pr. time for arbeidere over 18 år og kr. 1,25 for yngre arbeidere. Akkordprisene skulle fastsettes etter disse timeprisene.
Forslaget ble ikke godtatt av bedriften. Det ble ført mange forhandlinger, dels på bedriftens kontor, på forbundskontoret i Oslo og hos kretsmeglingsmannen. Det førte ikke til noe resultat. En bitter strid i tre lange år fulgte. Arbeiderne kom i store vanskeligheter. Mange kom i gjeld, noen mistet huset sitt. Noen få fikk arbeide andre steder, men de fleste måtte klare seg med bidraget de fikk av fagforbundet. Det var dog flere som ga dem en hjelpende hånd, bl.a. ble det samlet inn 1116 kroner blant medlemmer i Fet lensearbeiderforening.
Fra arbeidernes side ble konflikten oppfattet som en kamp om foreningsretten, og derfor ble den så bitter. I 1928 ble konflikten løst, og siden hersket det den beste forståelse mellom bedriften og arbeiderne.
De harde 1930-årene
I de vanskelige 1930-årene ble aksjekapitalen nedskrevet til 3.500 kroner, 350 aksjer a kr. 10,-. Forholdene bedret seg fra 1932, og i 1939 var produksjonen steget til 1,8 millioner stein. I 1930 døde Helmer Husebye og hans sønn, Normann Husebye, ble formann i styret.
Helmer Husebyes saga er litt av et eventyr i skapende virksomhet innen meieribransjen. Et eventyr som sluttet etter 50 års intens virksomhet, da Østlandske Melkesentral overtok bedriften etter takst. Helmer Husebyes meierier var da det nest største meieri i landet, bare Melkeforsyningen var større.
Solgt i 1940
I 1940 ble sagbruket, Nordby Sag- og Høvleri, solgt til tre-importør Gunnar Topsøe Strøm, Oslo. Teglverket ble nå et rent familieanliggende, med Helmer Husebyes tre sønner i styret: Disponent Normann Husebye, Oslo, grosserer Oscar Husebye, Brumunddal og meierieier Harald Husebye.
Produksjonen under krigen sank endel. Som nevnt ble det produsert bare bakmurstein, og den viktigste avtager var firmaet Gustaf Aspelin A/S, Oslo.
Under andre verdenskrigen brant ovnsbygningen på en ganske dramatisk måte. Fra sagbruket like ved verket ble det ved hjelp av en transportør fraktet fersk sagflis opp på ringovnen. Før ovnen ble tent på forsommeren, var det blitt en diger haug som delvis gikk ut over lukene til fyrsjaktene. Etter at ildskiftet hadde passert flishaugen etpar ganger, dannet det seg gass i flisa. Plutselig tenner gassen i en eksplosjon som sender et regn av brennende sagflis over hele ovnsbygningen, som i neste øyeblikk står i lys lue.
Til all hell for brenneren hadde han etter endt påfylling i fyren tatt en luftetur bort til en åpen dør for enden av ovnsbygningen. I det det smeller hopper han ut i løse luften, og trass i en høyde på tre meter landet han uskadd og reddet livet.
Fra brannen inntraff på ettersommeren til brennsesongen var over i januar gikk brennerne og fyrte under åpen himmel. Sikkert et selsomt skue i de mørke høstkveldene.
Ovnsbygningen ble bygd opp igjen utover våren. Brennkanalen ble forlenget med 4 kammer og de 14 gamle ble også revet og bygd opp igjen.
Etterkrigstid
I etterkrigstiden ble produksjonen øket til det maksimale, 2-2,5 millioner stein pr. år. Som disponent var ansatt Helmer Husebye jr., sønn av Oscar Husebye, og som driftsleder teglmester Arve Lillehaug. Begge fra Brumunddal.
Produksjonen og avsetningen gikk bra i 1940-årene og første halvdel av 1950-årene. I 1953 sluttet Helmer Husebye jr. som disponent og Arve Lillehaug overtok ledelsen av verket. Mot slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene begynte vanskelighetene for alvor, med mangel på arbeidskraft og treg avsetning på grunn av konkurrerende materialer.
I 1960 kjøpte Lillehaug verket og drev det frem til 1965. Da måtte han gi opp. Og dermed gikk Nordby Bruks Teglverk over i historien, etter langt over 100 års teglverksproduksjon i Nordbydalen.
Legg igjen en kommentar