Ole Pihl

Professor, oppfinner, handelsmann og prest Ole Andreas Pihl ble aldri anerkjent i sin samtid, men for norsk teglindustri var han en betydningsfull historisk skikkelse.

Pihl ble født i Gausdal 25. mai 1766 – og var bror til den mer kjente prosten og astronomen Abraham Pihl. Som sin bror studerte også Ole teologi i Danmark, men var som broren vel så opptatt av det matematiske og praktiske.

Under sitt studieopphold i København ble Pihl kjent for flere oppfinnelser, særlig forbedringer av militært kjøreutstyr. Slik kom han i kontakt med Frederik VI (da kronprins) som gav han løfte om professortittel og tillatelse til å besøke ham privat i København.

Etter endte studier fikk han sin første jobb hos Biskop Schmidt i Oslo i 1788. To år senere ble han kapellan hos sin bror i Vang, men ble i 1792 utnevnt til residerende kapellan ved Vår Frelsers Kirke i Christiania.

Tilbake i hovedstaden var han igjen opptatt av mer enn sin kirkelige gjerning. I 1800 startet han blant annet en skole hvor håndverkslærlinger fikk undervisning i tegning, regning og skriving – alt på hans bekostning.

To år senere utga Pihl en bok som skulle få betydning for norsk industri gjennom hele 1800-tallet. Pihl utga nemlig i 1802 en omfattende lærebok i teglverksdrift ved navn «Anvisning til, paa en ny og forbedret maade, at anlægge og drive Teglverk». Boken er skrevet med gotisk skrift, men ble for noen år siden transkribert og kan bestilles her.

I norsk sammenheng er dette et unikt stykke teglverkshistorie. Utfyllende beskrivelser, best practice og tegninger gjorde boken nyttig for norsk teglverksindustri utover hele 1800-tallet. Boken bidro til at mange teglverk ble betydelig effektivisert, og var dermed et viktig bidrag til industrialiseringen av Norge.

Det må spesielt nevnes at han oppfant en ny type blå glasur for takstein som i samtiden hevdes å være bedre enn den hollandske. Selv drev Pihl Hasle teglverk i Oslo – omtrent der Hasle T-banestasjon ligger i dag.

I 1807 får han professortittel etter søknad. Men i 1809 ble han avskjediget som kapellan, offisielt på grunn av svekket helse, men i virkeligheten på grunn av et forhold til en gift kvinne. Han fikk beholde professortittelen, samt en betydelig pensjon.

Etter sin avskjedigelse som prest gav han seg hen som grosserer og kornhandler. I 1818 ble han syk og forble syk i 16 år frem til sin død 24. juni 1834.

Teglverksindustrien har i perioder vært en av Norges største industrier, og mange bygårder og tegltak kan den dag i dag takke Pihl for kvaliteten på byggematerialene.