Opstad teglverk ble anlagt ca. 1875 av Svend Persen Opstad. Det var et aksjeselskap hvor Persen eide to tredjedeler. En av aksjonærene var Gabriel Monsen, Stavanger. Han hadde fem aksjer og var den som sto bak det hele, selv om han ikke hadde så mye med selve driften å gjøre.
Verket ble ledet av Svend Opstad, som selv var brenner. Forfatteren Sevald Simonsen forteller i «Årbok for Jæren 1954» om dette verket og utviklingen der.
Opstad teglverk lå et par kilometer øst for tvangsarbeidsanstalten. Like forbi verket løper en bekk, og på sørsiden av dalsøkket var leirtaket. Leirlagringene var nokså dype, med de underste som de beste. Noe som er typisk for lagringene på Jæren. De øvre er noe stenete, og på mange steder er de dekket av gruslag. Leira på Opstad ble betegnet som utmerket og kunne brukes til potteriprodukter. Den holdt seg også rød «lenger enn steinen fra andre verk.» Det siste er viktig for taksteinproduksjon.
Kun taksteinproduksjon
Verket var et «panneverk». Det ble bare laget så mye murstein som trengtes til å sette under taksteinen i bunnen av ovnen. Leira ble gravet ut for hånd på barfrost om høsten og lagt til vinterfrysing. Den beste metode for å oppnå øket formbarhet, der dette er nødvendig. Om sommeren ble den så tatt inn til mølla med en liten vagg.
Leirmølla ble drevet av vannkraft. Men da fallet var lite, måtte inntaket fra bekken tas langt oppe på annen manns eiendom. For dette ble det betalt en avgift på kr. 28 årlig. Verket hadde også sikret seg oppdemmet vann for tørre somre.
Arbeidslaget i verket besto av tre mann: Møllemann, «Strogar» (bladstryker) og former. Dessuten brenner og torvkjører. Vanligvis ble det formet 1100-1200 takstein pr. dag.
Periodisk brenning
Ovnen var en «kasseovn» (periodisk ovn). Den var firkantet, 4×4 meter og 3 meter høy, uten hvelv. Den rommet 20.000 takstein, pluss de nødvendige murstein ved bunnen. Tvers over ovnen var det fire fyrganger. Den ble fyrt med torv. Verket hadde en torvmyr på 150-200 mål. Selve ovnen hadde 1,25 meter tykke murer av gråstein ytterst og murstein innerst.
Det var stor etterspørsel etter takstein. Det ble brent minst fem ovner årlig, ett år var de helt oppe i ti ovner. I årenes løp produserte verket omkring tre millioner takstein. Det beste ble solgt i distriktet, men en del gikk også med tog til Egersund, hvor verket hadde en kommisjonær. Prisen på taksteinen var helt til 1900 11 daler (ca. 45 kroner) pr. 1.000.
Opstad teglverk gikk utmerket så lenge Svend Persen Opstad levde. Etter hans død i 1900 gikk det ikke så jevnt, og i 1920 ble det nedlagt for godt.
Kilder:
- Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
- Malde, Edvin; Aasland, John. (1952). Malde Teglværk. I E. Sølvberg (Red.), Årbok for Jæren 1952 (s. 76-86). Stavanger: Rogaland Historie- og Ættesogelag.
Legg igjen en kommentar