Orrevål teglverk var et lite, gårdsbasert teglverk i Vivestad som omtales i forbindelse med et gårdssalg i 1834. Driften må dermed ha eksistert før dette tidspunktet, men lite skriftlig materiale er bevart. Stedsnavnet «Verkensekra» på eiendommen fungerer som et viktig kulturhistorisk spor etter virksomheten.
Kunnskapen om teglverket stammer hovedsakelig fra en arkeologisk observasjon gjort rundt 1970, da Steinar Langeland avdekket en teglovn under planeringsarbeid. Ovnen hadde en grunnflate på om lag 1,5 × 2 meter, med vegger og tak bygd av teglstein, og et buet ovnstak. I området rundt ovnen ble det funnet bruddstykker av tegl, noen av dem glassaktige, noe som tyder på at temperaturen i ovnen tidvis ble så høy at teglsteinen delvis smeltet. Dette samsvarer med de utfordringene som små, enkeltbygde ovner ofte hadde når varmefordelingen ikke var optimal.
Teglverket på Orrevål fremstår som et typisk eksempel på de mange mindre teglverkene i Re-området på 1800-tallet. Slike verk var ofte knyttet tett til gårdsdriften, brukte lokal leire og produserte tegl i relativt små mengder for nærområdet. Ovnstypen, med murt tak og liten grunnflate, antyder en enkel kammer- eller kasseovn.
Selv om skriftlige kilder ikke beskriver produksjonsvolum, eiere eller arbeidere, gir funnene fra 1970-tallet et tydelig bilde av et lite, håndverksbasert teglverk. Kombinert med stedsnavnet og den historiske henvisningen fra 1834, viser materialet at Orrevål teglverk var en del av Vivestads lokale byggenæring på en tid da mange gårder etablerte små teglverk for å dekke behovet for murstein i egne bygninger og i nærområdet.
Kilde: Bjerkø, Per (2008). Teglverk i Re. I Re-minne 2008: Årsskrift for Ramnes historielag og Våle historielag.
Legg igjen en kommentar