Østre Skrikestad teglverk var ett av de eldste teglverkene i Ramnes, og var i drift fra slutten av 1700‑tallet. Verket hadde et tradisjonelt preg med enkel ovnstype, tørkehus og mølle for behandling av leire, og var i perioder det største teglverket i Ramnes. Driften opphørte tidlig på 1890‑tallet.
Østre Skrikestad nevnes første gang som teglverk i 1799, da det ble meldt at virksomheten var i dårlig forfatning. Et tørkehus hadde falt ned, og et møllehus med kniver for maling av leire var fortsatt brukbart, mens et «beenhuus» – sannsynligvis et brennehus – var i sterkt forfall. I 1810 var anlegget enda mer ødelagt, og det fremgår at det lenge hadde vært liten eller ingen drift. Teglverket ble likevel holdt i gang fra tid til annen utover 1800‑tallet, men senere opplysninger viser at det ble endelig nedlagt tidlig på 1890‑tallet.
Driften var bygdebasert og arbeidskrevende. Produksjonen omfattet både murstein, takstein og drensrør, og leira ble hentet lokalt. I 1863 forpaktet svensken Jonas Andersen teglverksplassen sammen med kona Karoline Olsdatter. I kontrakten fremgår det at han skulle arbeide i teglverket og sandtaket når det var arbeid der, og ellers på gården. Det ble også pålagt at han om høsten skulle være med å hakke fram leire. Dersom han ble syk, måtte han selv skaffe stedfortreder, og kona skulle bidra til gårdsarbeidet. I folketellingen i 1865 står han oppført som «husmann med jord og teglverksbestyrer». Dette viser at verket ble drevet etter kombinasjonsmodellen som var vanlig i små teglverk før mekaniseringen skjøt fart.
Fysiske spor etter Østre Skrikestad teglverk er fortsatt synlige inn i vår tid. Restene av ovnen, med deler av murene, er dokumentert i nyere lokalhistorisk arbeid. Beliggenheten tett ved gårdstunet tyder på et tradisjonelt, lite anlegg hvor ovnen måtte bygges opp og rives ned ved behov. Brente rester av murstein og fragmenter etter teglproduksjon har blitt funnet i området.
Østre Skrikestad var én av flere teglverkslokaliteter i Skrikestad-området. På nabogården Vestre Skrikestad ble det i 1866 opprettet et drensrørverk etter oppfordring fra amtsagronom Ole Bærøe, drevet av Jacob Larsen Skrikestad. Dette understreker at området hadde gode leirressurser og en etablert tradisjon for teglproduksjon gjennom flere tiår.
Selv om lite er bevart i dag, står Østre Skrikestad teglverk igjen som et tidlig og typisk eksempel på småskala teglproduksjon i Vestfold før ringovnen og mekaniserte anlegg tok over mot slutten av 1800‑tallet. Det representerer et lokalt håndverkssystem som knyttet teglproduksjon tett til gårdsdrift, husmannskontrakter og sesongarbeid, og som hadde stor betydning for byggeskikken i Ramnes‑området i flere generasjoner.
Kilde: Bjerkø, Per (2008). Teglverk i Re. I Re-minne 2008: Årsskrift for Ramnes historielag og Våle historielag.
Legg igjen en kommentar