Totalt 516 teglverk er nå registrert på teglverk.no, fra middelalderens første brennovner til det siste anlegget som ble lagt ned i 2014. Registeret spenner over nesten 800 år og gir et unikt innblikk i en industri som har formet norsk byggekultur.
Foto: Hakadal teglverk, etablert på 1700-tallet. Foto: Claes Lampi
Ingen annen region i landet kan måle seg med Østfold når det gjelder teglverkstetthet. Hele 119 av de registrerte verkene lå i dette fylket – nesten dobbelt så mange som i Buskerud (70) og Akershus (67). Forklaringen ligger i kombinasjonen av gode leirforekomster langs Glomma, nærhet til tømmer og brensel, salgsmuligheter langs hele norskekysten og gunstige eksportmuligheter til Sverige.
Fredrikstad og Sarpsborg utmerker seg særlig. Fredrikstad alene hadde like mange som Oslo, til tross for at byen er langt mindre. Sarpsborg ligger på tredjeplass. Det gjør Fredrikstad-Sarpsborg-området til det tetteste teglverkssenteret i Norge, målt i antall anlegg.
Kurven over aktive teglverk viser en dramatisk vekst gjennom 1800-tallet og et like bratt fall inn i det 20. århundret. I tiåret 1890–1899 var hele 350 teglverk i drift samtidig. Riktinok var mange av disse enkle gårdsteglverk på slutten av sin levetid.
Oppgangen i produksjon på slutten av 1800-tallet sammenfaller med sterk befolkningsvekst, urbanisering og et vedvarende byggeboom i norske byer. Perioden 1825–1849 var den klart mest intense etableringsfasen: Over 140 teglverk ble etablert i løpet av disse 25 årene. Svært mange av disse var mindre gårdsteglverk, mens de store industrielle teglverkene hadde sin boom i siste halvdel av 1800-tallet.
Etter 1900 falt antallet raskt. Industrien konsoliderte seg, sentraliserte og ble mer kapitalintensiv. I 1960-årene var det drøye femti aktive verk igjen, og ved årtusenskiftet var det bare ett teglverk igjen i Norge, Bratsberg teglverk. Det kunne da dekke hele Norges etterspørsel etter teglstein frem til nedleggelsen 2014.
Blant de 255 teglverkene der det er mulig å beregne relativ korrekt levetid, er gjennomsnittet 57 år og medianen 44 år. Det er et bilde av en bransje der mange verk var kortlivede, mens noen få holdt det gående i generasjon etter generasjon.
I den ene enden av skalaen finner vi Baklandet teglverk (Trondhjems aktieteglverk) med drift fra 1277 til 1970, altså 693 år. Nes teglverk i Oslo, som ifølge kildene var i drift fra 1250 til 1873, oppnådde en levetid på 623 år. Disse tallene må tolkes med varsomhet, ettersom driften kan ha vært avbrutt og gjenopptatt over så lange perioder.
I den andre enden finner vi verk som kun overlevde ett år eller enda mindre. Det siste eksempelet er Jærtegl i Klepp, etablert og nedlagt i henholdsvis 2004 og 2005 – det siste norske teglverket som ble forsøkt startet opp. Da var det som nevnt bare ett teglverk igjen i Norge, Bratsberg Tegl.
Teglverksdriften var i stor grad et Østlandsfenomen. De fem Østlandfylkene (Østfold, Buskerud, Akershus, Innlandet og Oslo) stod for over 350 av de 516 registrerte verkene. Trøndelag hadde omlag 45, Vestfold drøye 30 og Rogaland litt over 20. Men det er likevel verdt å merke seg at både Trøndelag og Rogaland hadde en svært aktiv og høykompetent teglindustri i perioden 1850-1950. Disse var også store innen potteriproduksjon.
Nord-Norge er knapt representert: Troms og Finnmark har tre registrerte verk, Nordland tre. Klimatiske forhold, mangel på egnede leirforekomster og lavere befolkningstetthet er de viktigste forklaringene.
Oversikten på teglverk.no bygger på en systematisk gjennomgang av historiske kilder og er den mest fullstendige samlingen av norsk teglverkshistorie som er utarbeidet til nå. Registeret oppdateres løpende etter hvert som ny kunnskap fremkommer. Bidrag og korreksjoner fra lokalhistorikere, museer og privatpersoner er velkomne.
Datagrunnlaget er basert på teglverk.no sitt eget kildearbeid, oppdatert juni 2026. Dateringer for oppstart og nedlegginger er i svært mange tilfeller omtrentlige, og informasjonen må derfor i stor grad lese på aggregert nivå.
Legg igjen en kommentar