Det var apoteker Sinding som anla dette verket i 1852. Herav navnet Sindingverket i daglig tale. Etter Sindings død solgte fru Sinding verket til J. L. Larsen og gårdbruker Christen Hansen Dahl i 1890. Disse solgte igjen i 1896 til byggmestrene K. J. Pettersen og G. Pedersen fra Christiania, med J. L. Larsen som medeier og disponent.
Verket lå et stykke nord for Gudeberg teglverk, omtrent for midten av tettbebyggelsen på Nabbetorp. Det var et forholdsvis lite anlegg, med en kapasitet av 2-2,5 millioner enheter pr. år. Tilgangen på leire var nokså beskjeden.
Verket startet med hestedreven mølle for eltingen av leira og håndforming av så vel murstein som takstein. I 1890-årene fikk man dampmaskin og kolbestempler for mursteinformingen. Taksteinen ble fortsatt formet for hånd. Det ble bygget ringovn til erstatning for de periodiske ovnene. Driften ble stanset under krakket på byggemarkedet i 1900 og ble ikke tatt opp igjen. I 1901 kjøpte Fredrikstad kommune verket for å sikre seg adgang til kaiplassen. Verket ble revet kort tid etter.
Kilde: Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
Legg igjen en kommentar