Kammerovnen hadde teglmurte vegger på alle fire sider overdekket med murte buehvelv, altså en helt lukket ovn. Sideveggene hadde gjerne et lag brente tegl innerst og natursteinsmur ytterst. Gavlveggen var murt i brente tegl med åpninger for innsetting av tørket stein. Det var kanaler i gulvet og pipe for røykgassene.
Når ovnen var full ble åpningene gjenmurt før ildsetting. Tørr ved eller kull var foretrukket brensel. Gjennom fyrhull i vegger eller tak kunne man tilføre brensel og kontrollere varmen og brenningen ved å se på fargen på ilden og steinen.
En produksjonssyklus kunne ta to til tre uker mellom hver fyresetting. Brenningen startet på våren og varte til oktober, altså kun seks måneders drift.
Kilde: Aanby, A.T., Aanensen, H.O. (2015). Om «bakt jord» og teglverkene i Aust-Agder.
