Kammerovnen hadde teglmurte vegger på alle fire sider overdekket med murte buehvelv, altså en helt lukket ovn. Sideveggene hadde gjerne et lag brente tegl innerst og natursteinsmur ytterst. Gavlveggen var murt i brente tegl med åpninger for innsetting av tørket stein. Det var kanaler i gulvet og pipe for røykgassene.
Tørr ved eller kull var foretrukket brensel. Gjennom hull (sjakter) i taket kunne man tilføre brensel og i større grad kontrollere varmen og brenningen ved å se på fargen på ilden og steinen. Etter inntransport ble åpningene gjenmurt før ildsetting og hugget ned for uttak av ferdig brente stein.
En produksjonssyklus kunne ta fra 2 til 3 uker mellom hver fyresetting. Brenningen startet ved påsketider og varte til oktober, altså kun seks måneders drift.
Kilde: Aanby, A.T., Aanensen, H.O. (2015). Om «bakt jord» og teglverkene i Aust-Agder.