I 1858 tok tyskeren Friedrich Eduard Hoffmann patent på ringovnen. I motsetning til de periodiske ovnene som måtte kjøles ned og tømmes for hver brenning, kunne ildsonen i ringovnen flyttes kontinuerlig rundt. Kapasiteten økte og brenselsforbruket sank sammenlignet med de periodiske ovnene. Ovnen revolusjonerte dermed teglverksindustrien på 1800-tallet.
Ovnen var til å begynne med helt rund, men fikk etter hvert form som løpebane på en idrettsarena. Man tømte ovnen for brent tegl og satte inn ubrent tegl kontinuerlig der ovnen etter hvert var nedkjølt. Brennkanalens lengde i de fleste ringovner var fra 70 til 100 meter. Varmen fra steinen under nedkjøling ble brukt til oppvarming av ubrent stein før varmen kom hit og på denne måten var systemet veldig energisparende, sannsynligvis 60 % besparelse. Fyringen foregikk ved at man helte brensel ned gjennom fyrhull på taket av ovnen.
Den første ringovnen i Norge ble bygget ved Malde teglverk i Stavanger i 1864. Deretter kom Baklandet teglverk med en ringovn i 1868. I de neste 30 årene ble det bygget over 130 teglverk med ringovner i Norge.
I dag er det bare rester etter tre ringovner igjen: Trondhjems aktieteglverk, Kristiania teglverk og Spetals teglverk. Ringovnen ved Kristiania teglverk står omtrent urørt fra den tid teglverket ble nedlagt. De to andre er delvis bygd om. Alle er i privat eie.
For mer informasjon om ringovnen, se følgende:
- Rings of fire: Hoffmann kilns. Low-tech Magazine.
- Hoffmann kiln. Wikipedia, engelsk versjon