Siksakovner var lite utbredt i Norge. I det ytre kunne de minne om ringovner, men de hadde en noe annen indre struktur. Kanalene gikk ikke i ring, men i siksak. Da kanalene også var noe mindre var disse ovnene godt egnet for tynngods som takstein og drensrør. Så vidt vi vet har det kun vært tre slike ovner i Norge, ved følgende teglverk:
- Munkehagen teglverk i Oslo
- Ysterudviken teglverk i Aremark
- Lura teglverk limit i Sandnes
Nedenfor gjengis i helhet en artikkel som sto på trykk i bladet Teglverksindustri nr. 3, 1932:
Denne ovnstype, som i de siste årtier har fått stor anvendelse i Tyskland, er så godt som ukjent i de nordiske land.
Ved Skånska Cement A/B’s teglverk i Lomma og Minnesbergs Tegelbruks A/b, Marieberg, er der begge steder en siksakovn, opført henholdsvis i slutten av 1870-årene og begynnelsen av 1880-årene, som fremdeles – i det minste når dette skrives (1932) – er i drift. Det samme torde likeledes være tilfelle med den siksakovn som finnes ved Stora Vörta Tegelbruk pr. Nettraby, i nærheten av Karlskrona.
De moderne siksakovner skiller sig i flere henseender fordelaktig ut fra de nevnte eldre ovner.
En siksakovn av moderne type har i siste produksjonssesong med meget godt resultat vært i drift ved A/B Försökstegelbruket i Svedala. I denne ovn, som har en brennekanalbredde av bare 1 ½ meter, er der i tiden april – desember 1931 blitt brent 475 000 mursten, 250 000 taksten og 120 000 rør av forskjellige dimensjoner, med et brenselsforbruk av gjennomsnittlig 170 kg. kull pr. 1000 teglvarer.
Hvad kvaliteten angår, så har brenningsresultatet også vært meget godt, idet produktene har vært jevnt og vel brent. Siksakovnen er meget lett å passe, så at en brenner har kunnet passe både denne og den ringovn som allerede forefantes ved Försökstegelbruket, idet avstanden mellom begge ovner gjennomsnittlig bare er 50 meter og fyringsapparater ikke benyttes.
Brenselsforbruket er omtrent det samme som i en mindre ringovn, og samme sort brensel som i denne kan også anvendes i siksakovn.
Av praktiske og transport-tekniske grunner er det ikke hensiktsmessig å bygge ringovner med smalere brennekanal enn 2 meter. Siksakovner derimot kan bygges med brennekanaler så smale som 1,2 meter. Hvor den forønskede dagsproduksjonen krever en ovn med større bredde på brennekanalen enn 2,7 meter, torde ringovn i de fleste tilfeller være å foretrekke.
Siksakovner egner sig spesielt for drift med ventilatortrekk i stedet for skorsten. Når den forønskede dagsproduksjon ikke krever jevn drift av ovnen døgnet rundt, kan siksakovnen efter minskning av trekken overlates til sig selv uten direkte og stadig tilsyn om natten. Dette kan med fordel skje når det gjelder porøs teglsten, d.v.s. sådan hvor råstenen inneholder sagflis eller andre brennbare stoffer iblandet leren.
Siksakovner bør i almindelighet ikke bygges med kortere brennekanal enn ca. 50 meter, og helst adskillig lenger hvis der anvendes ventilatortrekk.
Det er bedre å bygge en siksakovn med smalere og lengere brennekanal enn omvendt. For den aller minste type siksakovner kan dog en brennekanallengde av ca. 44 meter tillates, hvis brennehastigheten ikke skal forseres.
Er produksjonen så liten at der skulde kreves en enna mindre ovn enn den sistnevnte, får man bygge en partiell siksakovn, som stiller sig forholdsvis fordelaktigere i drift enn en partiell ringovn med tilsvarende produksjon. Siksakovnen egner sig utmerked for brenning av taksten, hulsten og andre tynnveggede teglvarer.
Den forholdsvis smale og lave brennekanal gjør at de for brenning innsatte teglvarer ikke forandrer stilling under brenningen, men derimot beholder sin plass og form.
Mengden av taksten i forhold til den mengde mursten som hensiktsmessig kan brennes i en siksakovn, kan være forholdsmessig større enn i en ringovn.
En type siksakovner, som er meget billige så vel i anlegg som i drift, er de som bygges uten hvelv og faste mellemvegger. De tilfeldige mellemvegger utføres av råsten, som blir brent alt eftersom fyren skrider frem og som således fornyes efterhvert som innsetning av råsten skjer.
Denne ovnstype egner sig spesielt for mindre og mer tilfeldige teglverksanlegg, samt for brenning av porøs mursten.
Bern, G. (1932). Litt om siksakovner. Teglverksindustri, 3(3), 31-35.