Tunnelovn

På 1950-tallet begynte tunnelovnen å få fotfeste i både Europa og Norge. I en tunnelovn kjøres teglsteinen på ildfaste vogner gjennom ovnen. I løpet av ferden vil steinen passere ulike brennsoner og dermed få svært korrekt temperatur i både oppvarmingsfasen og nedkjølingsfasen. Hver stein ligger også separat, og man har god kontroll over resultatet. Dette i motsetning til de gamle ringovnene der steinen var staplet oppå hverandre og brenneren flyttet fyrsonen manuelt rundt.

Foto: Claes Lampi

Det var til å begynne med stor skepsis til disse ovnene blant de etablerte teglverkene. De tviholdt på ringovnen, med den konsekvens at de ble utkonkurrert av både de nye teglverkene med tunnelovn og moderne bygningsmaterialer.

Første gang tunnelovnen ble omtalt i Norge var i bladet Teglverksindustri nr. 6-8 (1932), side 63. Der beskrives en ny brennovn som er blitt patentanmeldt i flere land. Den omtales i positive ordlag, men det skulle enda gå ti år til før et teglverk forsøkte seg med denne. Det skjedde ved Nordby Hepa på 1940-tallet. Prosjektet var imidlertid mislykket, og den første tunnelovnen som kom i regulær drift i Norge var ved Ganns potteri- og teglverk i 1953.

Senere fikk flere teglverk tunnelovner. C. H. Evensen industriovner AS i Fredrikstad leverte tunnelovn til flere av de nye teglverkene. Etter hvert ble tyske Keller markedsledende. Følgende ti verk fikk tunnelovn i Norge:

Nesten ingen av disse teglverkene lå i de tradisjonelle teglverksfylkene Østfold, Oslo eller Buskerud. Kun Rakkestad teglverk i Østfold bygde en liten ovn som ikke levde opp til forventningene. Teglverkene i Sandnes klarte imidlertid å fornye seg, samt Nes teglverk i Åndalsnes. Resten var nyetablerte verk.