Fra oldtiden foregikk brenningen i miler. En mile kan bygges på mange ulike måter. Ofte stablet man den tørkede mursteinen på bakken eller i et hull. Steinen ble stablet i et bestemt mønster med tanke på både trekk og brensel. Til slutt ble det klasket et tykt lag med bløt leire utenpå hele milen, med åpninger ved bunnen for inntak av luft til forbrenningen. På toppen var det hull for trekk og utslipp av røyk. Utover i middelalderen ble det etter hvert utviklet kasseovner, som forenklet brenningen betraktelig.
De viktigste teglovnene i norsk teglhistorie var kasseovnene, ringovnene og tunnelovnene.
Kasseovner (periodiske ovner)
En kasseovn var et oppmurt rom av naturstein og tegl, til å begynne med uten hvelv og delvis nedgravd i terrenget. Disse ovnene ble fylt ovenfra og dekket med brente leire på toppen. Seinere ble ovnene utstyrt med hvelv og en liten skorstein. Fyllingen av ovnen foregikk gjennom en port som ble murt igjen før brenningen kunne begynne. Disse ovnene ble senere videreutviklet med trekkanaler og mer og mindre sinnrike reguleringer. Disse ovnene var periodiske. Det vil si at de måtte fyres, avkjøles, åpnes og tømmes etter hver brenning, for så å fylles og tettes på ny for neste brenning. Dette var vanlig ved norske gårdsteglverk fra 1700-tallet og helt frem til rundt år 1900.
Ringovnen (kontinuerlige ovner)
I 1858 oppfant tyskeren Hoffmann «den kontinuerlige ovn», ringovnen eller Hoffmanns ringovn. Denne ble ansett som en av sin tids betydeligste landevinninger. I motsetning til de periodiske ovnene som måtte kjøles ned og tømmes for så å fylles igjen for neste brenning, kunne ildsonen i ringovnen flyttes rundt ringen.
Tunnelovn
Utover i 1950-årene begynte tunnelovnen å få fotfeste i både Europa og Norge. Det var stor skepsis til denne type ovn blant de etablerte teglverker i Norge. Her til lands ble den første tunnelovn tatt i bruk ved Ganns Potteri og Teglverk i Sandnes i 1953. C. H. Evensen Industriovner i Fredrikstad leverte tunnelovn til det nye Bratsberg teglverk i Lunde, 1957. Også Nes teglverk i Åndalsnes og Graveren teglverk i Sandnes anskaffet tunnelovner i denne perioden.
