Nesten all produksjonen ved norske teglverk var murstein, takstein og drensrør. For de fleste teglverk utgjorde dette opp mot hundre prosent av produksjonen. Noen teglverk forsøkte seg imidlertid med andre teglprodukter. Nedenfor ser vi på noen av produktene som har vært solgt i Norge.
Stubbloftsleire
Dette var et restprodukt (ubrent leire) som ble brukt som fyllmasse mellom etasjer i boligbygg.
Tennisbanemel
Det knuste, brente avfallet fra teglindustrien (chamotten) var et biprodukt som ble solgt som tennisbanemel i gamle dager.
Hullsteinsblokker, etasjeskiller
Som en del av moderniseringen etter andre verdenskrig ble det eksperimentert med ulike mursteinsblokker (Røseler, Bauma m.fl.). Disse var direkte konkurrenter til Leca, men slo aldri helt an i Norge. I andre land har disse imidlertid blitt populære.
Radialstein
Radialstein er murstein som er avrundet slik at de kan legges i sirkel. De brukes blant annet i muring av runde skorsteiner og piper. Det har vært minimalt med produksjon av radialstein ved norske teglverk. Hønefoss teglverk og kalkfabrikk har laget radialstein, men ellers måtte man importere fra Sverige og andre land.
Sterk & Lett – stein
Dette var et varemerke for en type porøs teglstein fremstilt ved innblanding av sagflis, noe som ga den god styrke og relativt lav vekt. Derav også kalt sagflisstein og porøs teglstein. Sterk & lett-steinen var kun for innvendig bruk. En populær nyvinning fra 1930-tallet. Hønefoss teglverk og kalkfabrikk var først i landet med denne steintypen.
Garnstein
Et lite, men viktig produkt ved enkelte teglverk.
Poroton
Bratsberg teglverk gjorde de første forsøk med Poroton i 1971. Poroton er en måte å fremstille tegl-blokker på, patentert av den svenske ingeniøren Sven Fernhov. Leiren tilsettes polystrenplast, som fører til porer i teglet, og at man for et lettegl med meget lav romvekt. Blokkene kan dermed konkurrere med bl.a. Leca-blokker, men fikk aldri samme fotfeste i det norske markedet som disse.
Teglstaver
På 1900-tallet eksperimenterte man med ulike teglformater. En variant var teglstaven som kunne brukes til fasadekledning av betongbygninger. Et teglverk i Sverige leverte staver med 4,5 x 4 x 25 cm. De hadde tverrgående ribber på undersiden for å binde bedre til murverket. Det er blitt oppgitt av bekledningen er mer frostbestandig enn vanlig puss.