Reistad mur- og teglbrenneri

Reistad mur- og teglbrenneri var et av Liers mest betydelige teglverk i siste del av 1700‑tallet og første halvdel av 1800‑tallet. Anlegget hadde høy produksjonskapasitet og leverte både murstein og takstein til flere steder i distriktet.

Teglverket ble anlagt i 1782. En takst samme år viser at ovnen ikke var helt ferdig, men driften kom raskt i gang. I 1788 var Reistad det største av sju registrerte teglverk i Lier, med en arbeidsstyrke på 15–16 personer. Leirmøllen ble da drevet med hest, og årsproduksjonen var 75 000 takstein og 35 000 murstein. Eieren på dette tidspunktet var Åge Larsen Sandaker, som også hadde planer om utvidelse og mekanisering.

I boken Teglindustriens historie skriver Hans Zakariassen at Sandaker teglverk var et lite verk i Lier, hvor eieren på 1700-tallet fikk en påskjønnelse av en offentlig institusjon for gode produkter. Men «Sandaker teglverk» er ikke dokumentert noen andre steder. Zakariassen mener trolig teglverket til Åge Larsen Sandaker – altså Reistad teglverk. Alternativt kan det være snakk om Vivelstad teglverk, som lå i nærheten av gården Sandaker. Men det var trolig ikke i drift på 1700-tallet.

Produksjonen ved Reistad var større enn hos mange andre verk i samtiden, og stein herfra ble blant annet levert til Bragernes og Strømsø. I 1834 var verket fortsatt i drift, da under fogd Gerhard Hofgaard. Takstprotokollen beskriver teglovnen som 14,5 alen lang og like bred (8,7 × 8,7 meter), med 12 jern­dører. I tillegg bestod anlegget av to tørkehus og to steinmagasiner. Da Hofgaard solgte gården i 1848, var teglverket fortsatt fullt operativt.

I 1875 er verket ikke lenger nevnt som aktivt. Den nye eieren, forretningsmannen Anthoni Capjon, overtok gården i 1877, og i denne perioden opphørte teglproduksjonen. Av de bygningene som stammet fra teglverkets tid, sto én lang sidebygning fortsatt da SEFRAK‑registreringen ble gjort i 1976.

Spor etter teglverksvirksomheten finnes nord for tunet. Leiruttaket og en kvadratisk dam ble registrert som kulturminner i 1976. Selve brenneriet lå trolig i området som i dag inngår i et nyere boligfelt. Under utgravningsarbeider på 1970‑tallet ble det avdekket rester etter anlegget, men disse er nå forsvunnet. Det finnes fortsatt vrakstein i veien, som de siste synlige sporene etter Reistads teglproduksjon.

Kilder:

• Holm, E. C. (1997). Tegl og teglverk i Lier. I K. A. Andersen, T. Hallingstad & G. Lausund (Red.), Årbok Nr. 8 (Bd. 1997, s. 18-69). Lier Historielag.
• Zakariassen, H. (1980). Teglindustriens historie. Dreyer. Side 152.