Sannegaard teglverk

Sannegaard teglverk lå under gården Sanne i Tune. På eldre kart er teglverket avmerket på en holme rett sør for Gamle Sanne. Kartet nedenfor er fra 1804, men også på kart fra 1775 er teglverket avmerket.

Kart fra 1804 (Jegerkorps nr 5-6)

Sanne gård ble kjøpt av oberstløytnant Niels Werenskiold (1727–1810) den 11. oktober 1753. Det er usikkert når teglverket ble etablert, men det var med i fabrikktellingen i 1776. I følge fabrikktellingen var det 16 arbeidere ved verket med en årsproduksjon på 2400 takstein og 60 000 murstein. Teglverket bestod av flere små ovner, og var i sporadisk drift. I datidens målestokk var det en av landets største. Teglverket nevnes også da Werenskiold selger gården til Aagaard i 1780.

Etter kjøpet av Sanne og Soli i 1836 var en istandsettelse av teglverket noe av det første bestyrer Chr. Hansen tok opp. Det kom jo til å bli et sterkt behov for mursten og taksten under nybyggingene og reparasjonene som forestod. I et brev betegnet han teglverket som helt ramponert. Sommeren 1837 arbeidet teglbrenneren fra Soli på Brekke for å lære driftsmåten der. Våren 1838 ble så teglverket satt i stand, og allerede 16. juni kunne Hansen melde:

Tæglværket er i fuld Gang, og gaaer taalelig godt og saasom Værket ingensinde har været drevet ordentligt, kan man ikke vente, at Arbeiderne strax skulle kunne opfylde sine Pligter med Færdighed.

Om høsten kunne det averteres mursten til salgs for den alminnelige pris, 4 spd. pr. 1000.

Det ble sjelden brent over 100 000 taksten og det samme antall mursten pr. år. I tillegg til dette ble det brent en del drensrør av en type som nå er forlatt. Bruket var den største avtageren, ellers ble det vel bare brent til de omboende bønders husbehov.

De ladninger bakhun som ble rodd ned til teglverket fra bruket, utgjorde en ubetydelig del av avfallet, og omkring 1860 ble verket helt nedlagt. Et nytt teglverk ble senere bygget på Greåker, og er på denne nettsiden registrert som Greåker teglverk.

Kilder:

  • Opstad, Lauritz. (1943). Sanne og Soli: Skandinavias største sagbruk. Oslo: Aschehoug.
  • Grøndahl (1980). Tune – Gårdshistorie Del 1. Tune kommune
  • Eliassen (1978). Tune 1537-1800. Tune kommune

Publisert

i

,

av

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *