De aller første ringovnene for teglbrenning var sirkelrunde, men svært få av disse ble bygget i Norge. De var kun i bruk i en kort periode på 1860-tallet før de ble erstattet av mer effektive, avlange varianter.
I 1858 revolusjonerte den tyske ingeniøren Friedrich Hoffmann teglbrenningen med sin oppfinnelse: ringovnen. Den første utgaven var sirkelrund, og gjorde det mulig å brenne tegl kontinuerlig – en enorm forbedring sammenlignet med de gamle, periodiske ovnene. Prinsippet var enkelt, men genialt: I stedet for å fyre opp og kjøle ned ovnen for hver brenning, kunne man nå flytte varmen rundt i en ringformet kanal, slik at produksjonen ble både raskere og mer energieffektiv.
Selv om Hoffmanns ringovn var en teknologisk nyvinning, viste det seg raskt at den sirkelrunde formen ikke var optimal. Allerede midt på 1860-tallet begynte de avlange ringovnene å ta over, fordi de ga bedre kontroll over brenningen og utnyttet plassen mer effektivt.
I Norge kjenner vi til kun tre sirkelrunde ringovner:
- Malde teglverk (Stavanger 1864)
- Øvre Nøkleby teglverk (Fredrikstad 1874)
- Tromsdalen teglverk (Tromsø 1878)
I Sverige har det trolig bare vært én, ved Höganäs Stenkolsverk (1866).
De sirkelrunde ringovnene ble altså en kortvarig parentes i teglverkshistorien. Likevel markerer de et viktig teknologisk sprang – overgangen fra tradisjonelle ovner til den moderne, kontinuerlige brenningen som la grunnlaget for masseproduksjon av tegl.
I dag er det ingen spor igjen etter disse ovnene, men de fortjener en plass i historiebøkene i både norsk og nordisk industrihistorie.
Illustrasjon: Årbok for Jæren 1952. Rogaland Historie- og Ættesogelag.
Legg igjen en kommentar