Sjåstad teglverk var et av de mer langvarige teglverkene i Lier og hadde en sentral rolle i utviklingen av Sjåstad gårdsanlegg. Driften strakte seg over store deler av 1800‑tallet, med perioder av betydelig aktivitet.
Koordinater: 59.850786, 10.212543 (ca)
Sjåstad teglverk lå i Fallbrudalen, rett sør for gården. Verket nevnes første gang i 1820, men må ha vært i drift allerede tidligere, trolig anlagt av Hans Jacob Hofgaard (f. 1784, d. 1859). På kartet fra 1825 er det tydelig markert som «teglværk». I kartmaterialet fra 1844 er det imidlertid ikke avmerket, og det er heller ikke nevnt i en oppgave fra 1834, noe som kan tyde på at driften i denne perioden var uregelmessig eller midlertidig nede.
Da «den andre» Hans Jacob Hofgaard (f. 1817, d. 1894) startet en omfattende ombygging av gårdsanlegget på 1860-tallet, ble det produsert store mengder tegl fra Sjåstad teglverk. Store deler av gårdsbebyggelsen fra denne perioden er oppført i upusset teglstein fra eget verk. Kalk brukt i murene ble også produsert lokalt, ettersom det samtidig fantes flere kalkovner i området.
I 1875 var verket igjen i drift og én av seks aktive teglbrennerier i Lier. Arbeidsstokken varierte mellom 5–6 og opp mot 10–12 personer i sesongene, og produksjonen foregikk fortsatt uten mekaniske hjelpemidler. En del av produktene ble fraktet til Sjåstads egen lastetomt på Brakerøya for videre distribusjon.
Mot slutten av 1800-tallet fikk teglverket en av sine siste store oppgaver da Sjåstad kapell ble oppført i 1896. Grunn og tegl til kapellet ble gitt av «den tredje» Hans Jacob Hofgaard (f. 1852, d. 1921). Kort tid etter ser driften ut til å ha opphørt.
Da det ble gjort inngrep i terrenget ved planeringsarbeider flere år senere, ble det avdekket rester etter teglverket, og leiruttaket kunne lokaliseres ved bekken. I dag finnes ikke synlige spor etter anlegget.
Kilde: Holm, E. C. (1997). Tegl og teglverk i Lier. I K. A. Andersen, T. Hallingstad & G. Lausund (Red.), Årbok Nr. 8 (Bd. 1997, s. 18-69). Lier Historielag.
Legg igjen en kommentar