Skatvedtfossen teglverk ble anlagt av Sjur (Syvert) Skatvedt i 1780, samme året som han kjøpte Skatvedt. Han hadde egen teglmester ved verket som bodde i Skatvedtfossen. Fra 1815 var Anders Hansen eier, og stod for den daglige driften selv. Sønnen, Hans, overtok i 1827. Vebjørn Skatvedt ble eier av Skatvedtfossen i 1849, men Kristen Jensen Fossen tok tilbake bruket med odel i 1855. Fra 1870 og 1876 var Ole K. Haugan eier. «Skatvedtfos Brug» ble aksjeselskap i 1881.
Det var fire arbeidere her i 1834, verket produserte 30.000 murstein og 15.000 takstein i året, det gikk med 40 lakter (1 lakter = 2 favner = 18 tønner) ved til brenninga. Ved dette verk har vannkraft vært benyttet til leirmølla helt fra starten. I de første år verket var i drift laget man kun taksten, siden begynte man også med murstein og drensrør. Verket har vært i drift til ca. 1910. (Noen kilder sier slutten av 1890-årene)
Kilde: Mørch, Andreas. (1914). Sigdal og Eggedal: historisk beretning : [1] : Sigdal og Eggedal historisk beretning. Drammen: Sigdal og Eggedal historielag.
Noen sitater funnet på internett:
Anders Trulsen Glesne. Han var tegleverksbestyrer for Ole Haugan i Skatvedtfoss i Sigdal.
Kristen Jensen er hugsa som en nevenyttig kar. «Han va nokko tå ein spikkelanter, han gjorde hå’n ville. Han fekk i stand Skatvedtfos Chemiske Fabriker, gjorde om teglverket og dreiv bruket som værfaren hadde hatt. Han va me å bigde kjørka au.» Han solgte garden her i 1854 til Hans Engebretsen Eikjeeie for 300 spd. og flyttet til Skatvedtfossen. Der er barna hans ført.
Legg igjen en kommentar