Jeg vokste opp ved Nygaard teglverk i Oslo, forteller Lars Olle Engaas. Der hadde jeg min første sommerjobb ti år gammel i 1952.
Min første oppgave var å skille den ferske mursteinen i tørkehusa. «Skillegutt» ble jeg kalt, forteller han. Grunnen var at teglsteinen ikke kunne skilles umiddelbart etter at den ble kuttet, den måtte tørke noen dager slik at ikke formen på steinen ble ødelagt. Etter tørking hang tre og tre steiner løst sammen, og disse måtte «knekkes» fra hverandre før de gikk til brenning i ringovnen. Denne «skillejobben» ble gjort i en rask hånbevegelse uten mye makt.
Året etter, i 1953, var jeg trillbårkjører, fortsetter Engaas, og gjorde samme jobben som de voksne. Trillebårene var spesialbygde for murstein, og vi stablet ca. 40-50 stein på vogna. Vekten må ha vært i nærheten av 100 kg. Det høres tungt ut, men det var mere snakk om balansekunst enn styrke å trille vogna.
Vektstangprinsippet fungerte stort sett, men det hendte at trillebåren veltet. Da ble noe stein deformert, de var jo ikke brent enda. Men som regel gikk det bra.
Jeg jobbet fra klokka 07.00 til 16.30, trur jeg det var. Også på lørdager. Timelønna min var kr 3,24. For en tiåring var dette godt betalt, samme som de voksne teglverksarbeiderne.
I dag er dette historie, og få vet i dag hvordan livet og arbeidet ved teglverkene egentlig var.
Tekst og bilde: Claes Lampi
Bilde: Lars Olle Engaas i 2013 tilbake på tomta der Nygaard teglverk.
Legg igjen en kommentar