Snekkestad teglverk

På Snekkestad har det vært drevet teglverk siden slutten av 1700-tallet. Det første verket hadde trolig en tradisjonell kasseovn. Det nye verket fra slutten av 1800-tallet ble bygget med den mer effektive ringovnen.

Det gamle teglverket på Snekkestad

Om det gamle teglverk finner vi bare spredt opplysninger. Første gang vi hører om verket er i en besiktigelse i 1798. Eieren Niels Nielsen Ihlen pantsatte i 1803 gården og 30 000 murstein for et lån på 350 rdl. Den første teglmester nevnes i 1808. Hans Peter Sandberg var teglmester fra 1815. I 1870 var den årlige produksjonen 35 000 drensrør.

Gården og verket hadde ulike eiere:

• Niels Nielsen Ihlen, 1798-1808
• Niels Nielsen Ihlen (sønnen), 1808-1833. Enekn Karen Ihlen drev frem til 1850. Solgt til:
• Lauritz Bredrup, 1850-1860. Enken Thale Nicoline Tostrup drev til 1878. Solgt til:
• Hans Ludvig Lorentzen, 1878-1892. Solgt til:
• Martin Solvik, 1892-1896. Deretter solgt til A/S Snekkestad Bruk for kr. 50.000.

Det gamle teglverket ble nedlagt på 1880-tallet under Lorentzen.

Det nye teglverket på Snekkestad

AS Snekkestad Bruk ved byggmester J. O. Grette satte sommeren 1897 i gang et tidsmessig teglverk med nye maskiner. Man regnet med årlig å kunne produsere seks millioner teglstein på det nye verket. Kun datidens ringovner kunne produsere tegl i så store kvanta.

Aksjeselskapets interessenter solgte i 1898 1/5 av Snekkestad Bruk til Erik Backe. Gården ble solgt ved tvangsauksjon i 1902 til Holmestrand & Oplands Aktiebank, som senere solgte den til disponent O. Andresen for kr. 60 000. Han var kjent som en dyktig mann innen teglverksindustrien.

I 1907 ble teglverket skilt ut fra bruksnr. 1. Til 1928 var det deretter forskjellige eiere på gården og verket. I oktober 1914 ble teglverket ødelagt av brann. Det hadde ikke vært i drift samme sommer, men tidligere hadde det vært i jevn drift i en rekke år. En lang teglverksbygning, vesentlig oppført av tre, flere tørkehus og en våningsbygning brant ned. Ovnene tok ingen skade.

Chr. Baardsen, Haugesund, fikk auksjonsskjøte på teglverket i 1917 for kr. 37 000. Han aktet å sette bruket i gang igjen. Gårdens eier Axel Gulbrandsen fikk auksjonsskjøte på verket i 1928 for kr. 12 000.

Om teglverkets siste periode forteller Gustav Bakkeland: Fra leirtaket på Sørjordet ble leira fraktet i traller på skinnespor ned til verket ved sjøen. Tre traller eller vogner ble koplet sammen. Den siste hadde gode bremser, og fra den ble farten regulert. Oppover trakk en hest de tomme vognene. På nedtur diltet den etter vognene. I den tid det var forskjellige eiere av verket og Store Snekkestad ble det av verket betalt en avgift av kr. 300 om året for leirtaket. Denne avgiften skulle visstnok betales enten verket var i drift eller ikke.

Kilder:

• Våle bygdebok, første bind, ved Sigurd H. Unneberg. Side 96ff
• Ramnes Bygdebok Bind I (Bygdehistorien for Ramnes, Botne, Hof og Våle inntil ca. 1540).