Stadsbygd teglverk lå på Fosenhalvøya, et stykke ute i fjorden nordvest for Trondheim. Også dette var et ganske lite verk bygd på 1800-tallet av interessenter på stedet. Leirfeltet var ikke av god kvalitet, med mye småstein i leira. Bare på en times drift på strengpressen skilte valseverket ut en full trillebår med stein.
Verket hadde en liten ringovn. Det ble bare produsert murstein. Formingen skjedde for hånd helt til andre verdenskrig. Tørkingen foregikk i hus og reoler med tak over. Driften var svært ujevn opp igjennom årene. Den var helt nedlagt da krigen kom i 1940. Ved hjelp av lån fra staten startet man produksjonen igjen i 1941-1942. Man fikk installert strengpresse og bygde tørkehus for automatiske bortsettingsvogner. En liten gravemaskin ble anskaffet for uttak av leire. Transporten foregikk med vagger. Den lille ringovnen ble ikke påbygget. Dampmaskinen ble beholdt som kraftkilde.
Spikkestad teglverk kjøpte i 1943 ny mursteinspresse fra Svendborg i Danmark. Den gamle velbrukte mursteinpressen fra Åbjörn Anderson i Svedala, ble overhalt og solgt til Stadsbygd teglverk.
Driftsforholdene og økonomien var vanskelig ved verket i etterkrigstiden. Arbeidskraftspørsmålet og avsetningsforholdene forverret seg i 1950-årene, slik at verket måtte nedlegge driften i slutten av tiåret. (Noen kilder oppgir 1970 som konkursår).
Kilde: Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
Legg igjen en kommentar