Stensaa teglverk

Stensaa teglverk på Nesjestranda i tidligere Veøy kommune ble etablert i 1893 av gårdbruker Nils Knutsen Stensaa (1862–1953). Teglverket ble anlagt ved Valen, et område med store leirforekomster og en god utskipingshavn. Leira ble hentet i området som fortsatt er kjent som Leirhola, og forholdene lå godt til rette for teglproduksjon.

Ved oppstarten besto anlegget av en tradisjonell teglovn, tørkehus og maskinhus med lokomobil og leirmølle. Produksjonen synes å ha gått godt fra starten av, og allerede etter få år ble anlegget bygget ut med flere tørkehus og større kapasitet.

I 1897 gjennomførte Nils Stensaa en omfattende modernisering. Den opprinnelige ovnen ble revet og erstattet med en moderne ringovn i teglstein. Samtidig ble det oppført en 24 meter høy pipe som fortsatt (i 1996) står som et landemerke på Nesjestranda. Ringovnen gjorde det mulig å brenne stein kontinuerlig og representerte et betydelig teknologisk fremskritt sammenlignet med de eldre vedfyrte ovnene.

Verket produserte både murstein, takstein og ulike typer garnsøkker. Leira ble gravd ut for hånd og fraktet til leirmølla med trillebår og senere på skinner i små vogner. På det meste hadde verket seks tørkehus og sysselsatte opptil 28 arbeidere. Mye av produksjonen ble solgt til Ålesund, Molde, Kristiansund og de omliggende distriktene.

Rundt århundreskiftet opplevde teglverket sine beste år. Den store etterspørselen etter byggematerialer i forbindelse med gjenoppbyggingen av Ålesund etter bybrannen i 1904 bidro til gode tider for mange teglverk på Nordvestlandet.

Etter hvert ble driften vanskeligere. Høye kullpriser og økende kostnader gjorde produksjonen mindre lønnsom. Omkring 1917–1918 ser virksomheten ut til å ha stanset opp, selv om bygningene sto igjen i flere år. I 1923 gikk A/S Stensaa Teglverk konkurs. Ved senere takster ble det opplyst at verket hadde ligget nede i lang tid og at eierne ikke regnet med å starte produksjonen på nytt.

I årene etter nedleggelsen ble flere av bygningene revet. Selve ringovnen ble demontert omkring 1931–1932, men den høye teglsteinspipa ble stående. I dag (1996) er den det mest synlige minnet etter virksomheten og et av de viktigste industrikulturminnene fra teglverkshistorien i Romsdal.

Kilde: Austigard, B. (1996). Teglverk i Veøy kommune: Romdalvik Teglverk på Sekken og Stensaa Teglverk på Nesjestranda. I Romsdalsmuseet Molde årbok 1996 (s. 139–162). Romsdalsmuseet.