Enkelkrummet teglstein til taktekking overtok gradvis for torv og spontekking fra 1600-tallet. På 1700-tallet begynte de å bli et vanlig syn, mens de på 1800-tallet var utbredt over store deler av landet. Enkelkrum takstein er også kalt vingetegl.
De eldste steintypene hadde ingen fals, og var med andre ord ikke 100 % tette. Etter hvert fikk man en liten ekstra «bue» eller «knekk» slik at steinene omsluttet hverandre. Enkelkrum med helt tett fals er en nyskapning som leveres av de fleste moderne teglprodusenter.
I motsetning til flat takstein, så er det svært vanskelig å skille mellom de ulike enkelkrummede taksteinene. Det er blitt produsert svært mange forskjellige typer i ulike størrelser og ulike krumminger. Skal man erstatte enkelkrum takstein bør man prøve å anskaffe et helt parti med like stein og la dem overlappe med et annet parti. Eventuelt prøve å få en hel takflate med lik type.
