Teknikken med å glasere takstein er gammel. Allerede på slutten av 1700-tallet ble det eksperimentert med glasert takstein i Norge. Andre steder i verden mye tidligere. Men svært få norske teglverk leverte glasert takstein. Det var både dyrt og vanskelig å produsere. I praksis var det bare et par stykker på 1900-tallet som fikk til dette skikkelig. Mesteparten av eldre glasert teglstein i Norge er derfor importert, primært fra Holland.
Glasert takstein har dermed lite tradisjon her til lands. De få som anskaffet glasert takstein før annen verdenskrig var de aller rikeste i samfunnet. Enkelte offentlige bygg fikk også glasert takstein.
Men både den gang og nå oppfattes glasert takstein som eksklusivt. Spørsmålet er om man bør velge glasert takstein i dag hvis taket må tekkes om. Her vil man få ulike svar avhengig av hvem man spør. Vi vil derfor prøve å belyse problemstillingen ut fra tre ulike perspektiver:
A) Bygningsvern-perspektiv
Fra et bygningsvern-perspektiv vil det optimale være å ivareta husets autensitet. Det vil i praksis si å gjenbruke den originale taksteinen. Originale bygningsdeler er en verdi i seg selv. Har man ikke original stein, eller trenger suppleringsstein, så bør man skaffe takstein som tilsvarer originalen i alder og utseende. Uavhengig om det gjelder glasert eller uglasert takstein.
Suboptimalt vil det være å erstatte den originale taksteinen med en ny kopi. Dette kan være aktuelt hvis original stein ikke er å oppdrive. Velger man en slik løsning må man sørge for at den nye taksteinen er en god kopi av originalen. Enkelkrum uglasert bør for eksempel erstattes av enkelkrum uglasert. I dette perspektivet er det ikke akseptabelt å legge en helt annen tekking enn opprinnelig. For eksempel glasert takstein hvis det opprinnelig var uglasert.
B) Teknisk perspektiv
Fra et teknisk perspektiv er det primært egenskapene ved steinen som er interessant. Man kan ikke si at den ene er bedre enn den andre, men vi vi kan peke på er forskjellene:
Glasert stein: Har en glatt overflate. Smuss, grener, kvister, vann og snø glir dermed lett ned fra taket. Det er mindre fare for tilgroing, og de holder seg rene og vil se nye ut lengre enn uglasert. Men glatte tak må ha god sikring som f.eks. snøfangere. I tillegg vil mer vann komme ned i nedløpene da glasert takstein tar opp minimalt med nedbør. Det kan føre til mer vann rundt grunnmuren.
Uglasert stein: Har en mer ru overflate som kan føre til tilgroing og misfarging. Eller patina. Alt ettersom. Uglasert teglstein vil også ta opp noe mer vann ved nedbør, men dette er bare en fordel fordi det blir mindre vann i nedløp og rundt grunnmur. At teglstein tar opp noe vann er helt uproblematisk da det vil tørke ut ved oppholdsvær.
Hvor tett taket er avhenger av steinens fals, form og fasong. Om taksteinen er glasert eller ikke er av mindre betydning. Til syvende og sist er det utseende som utgjør den store forskjellen mellom glasert og uglasert takstein.
C) Estetisk perspektiv
Fra et estetisk perspektiv er det utseende som er i fokus. Noen synes kanskje glasert takstein ser penere ut. Men litt sunn fornuft kan være greit å ha med seg. Man tar ikke på seg en flosshatt når man går i jeans og t-skjorte. På samme måte vil et eksklusivt glasert tak oppleves feil på et skipperhus på Sørlandet. Andre hus vil derimot kunne leve godt med begge deler. Bruk litt tid på å bli kjent med husets historie, dets eiere og omgivelsene. Det vil ofte være til god hjelp hvis man ikke vet hva som opprinnelig lå på taket.
Hva anbefaler teglverk.no?
Primært anbefales det et bygningsvern-perspektiv. Vet man ikke hvilken stein det opprinnelig var på huset anbefales ofte uglassert, enkelkrum rød takstein. Gjerne gjenbruksstein eller om nødvendig en ny kopi. Det var svært få norske teglverk som produserte glasert takstein. Det aller meste av glasert takstein i Norge har vært importert. Det var dyr stein, og ble dermed kjøpt av velstående huseiere. Såfremt ingenting tyder på at det har vært glasert stein på taket bør man derfor bruke rød tradisjonell takstein på gamle hus.
En interessant problemstilling kan imidlertid oppstå hvis huset var påtenkt et annet tak enn det som faktisk ble lagt. En arkitekt kan for eksempel ha anbefalt glasert takstein, mens huseieren valgte en billigere løsning på grunn av økonomi. Kan man da 100 år etter oppfylle arkitektens ønske? Her vil nok de lærde strides. Men vår prinsipielle holdning er at man ikke bør prøve å gjøre et hus mer eksklusivt i dag fordi vi har råd og mulighet. Et hus bør gjenspeile tiden det ble bygget i. Hadde man ikke råd til flotte løsninger i 1910, så blir det ofte feil å fiffe opp huset i dag. Det er nok mange bygningstekniske løsninger som ble valgt på grunn av stram økonomi tidligere. Skal vi i dag gjøre om på det?