Tallak teglverk ble bygget i siste halvdel av 1200-tallet og er en av de tidligst dokumenterte teglovnene i Norge. Veket ble etablert nord for Slottsfjellet i Tønsberg, trolig gjennom kunnskap som munker brakte med seg fra kontinentet.
Ved Slottsfjellet finnes i dag ruinene av en middelalderovn av betydelig størrelse, en av Norges eldste kjente teglovner. Den ble brukt til produksjon av tegl for større byggeprosjekter i middelalderbyen, blant annet til kirker og til festningsanlegget Tunsberghus. Magnus Lagabøte, født i Tønsberg 1238, lot oppføre et teglkastell som sto ferdig i 1276. Dette tårnet regnes som den eldste norske teglbygningen som er datert i skriftlige kilder.
På sitt mest utbygde på 1300-tallet besto borganlegget på Slottsfjellet av en indre og en ytre ringmur, Magnus Lagabøtes teglkastell, Bredestuen og Mikaelskirken. Langs den ytre ringmuren fantes tre mindre tårn – vest-, syd- og nord‑kastellet – i tillegg til seks åpne eller halvåpne rundtårn (rondeller). Borgen rommet også en rekke øvrige bygninger, både faste og midlertidige, som ble reist ved behov, for eksempel ved store begivenheter som krevde ekstra plass.
I denne historiske konteksten fremstår Tallak teglverk som et tidlig teknologisk og arkitektonisk knutepunkt. Produksjonen av brent tegl ved Slottsfjellet skjedde flere hundre år før tegl ble vanlig i bygdene, der små, gårdsbaserte verk først vokste frem på 1600‑ og 1700‑tallet. Tallak representerer derfor en tidlig overføring av kunnskap fra klostre og europeiske byggeplasser til norsk håndverkstradisjon. Selv om lite av selve anlegget er synlig i dag, står Tallak teglverk igjen som et kulturhistorisk referansepunkt som dokumenterer hvordan tegl som byggemateriale ble introdusert i Norge, og hvordan denne nye teknologien gjorde det mulig å oppføre større, mer varige og mer komplekse byggverk enn tidligere.
Les mer om norske teglovner i Middelalderen.
Kilde: Bjerkø, Per (2008). Teglverk i Re. I Re-minne 2008: Årsskrift for Ramnes historielag og Våle historielag.
Legg igjen en kommentar