Tangen bruk og teglverk (Stjørdal)

Den eldste industribedriften på Halsen i Stjørdal er teglverket og pottemakeriet på «Håbet», det senere Tangen. Det er tidligere stortingsmann Jon Leirfall som forteller dette i Stjørdalsboka, bind I del III, «Liv og lagnad i Størdalsbygdene.» Nå er navnet Håbet nesten glemt, sier Leirfall, men en gang var det en ganske stor gård, som hadde kommet til av parter fra Framigard Stokkan, Gråbrekk og Ut-Stokkan, og gikk fra Halsgata ut til Kvislabakken.

Teglverket lå på nordsiden av Stokkanbekken, like ved veien til Mebrua. «Gammel-verket» er det blitt kalt der borte. Det var visstnok William Wessel den yngre, som satte det igang den tiden han stelte med Forbygdgodset for stemoren sin, antagelig engang mellom 1740 og 1750. Det fulgte senere dette godset til det gikk over til familien Jenssen i 1822. Kansellieråd Must var medeier en tid. Han hadde forøvrig eget teglverk på Huus, hvor det også var pottemakeri. Dette verket brant ned i 1770.

I 1796 fikk verket på Håbet kalkrettighetene i Hollberget. I 1807 nevner Leopold von Buch pottemakeriet som det største av de syv pottemakeriene som var i landet dengang, og at de laget varer av god kvalitet.

I 1824 ble teglverket flyttet til Tangen. Det ser ut som om pottemakeriet var nedlagt en tid sist på 1700-tallet, samtidig som teglverket ble utvidet. Men i 1835 er det i gang igjen og gikk da sammenhengende til mot slutten av 1800-tallet. Like før århundreskiftet ble det imidlertid nedlagt, mens teglverket ble modernisert og utvidet flere ganger.

Etter hvert ble produksjonen lagt mer om til kalkbrenning. Kalkovnen på Hollan ble nedlagt, og i 1956 ble det bygd en moderne kalkovn på Tangen. Tangen Bruk og Teglverk har i alle år, fra 1822, vært i familien Jenssens eie, og ledelsen har gått i arv fra far til sønn i ledd etter ledd. Jenssen & Co. var grunnlagt av kjøpmann Mads Jenssen, som i 1789 hadde slått seg ned i Trondheim. Han var innvandret fra Tønder i Slesvig, og bare noen få år etter at han hadde etablert seg, figurerer han som stor eiendomsbesitter i Trondheim. Det er i firmaet Tangen Bruks 50-års beretning vi finner dette.

Mads Jenssens sønn, konsul Hans Peter Jenssen (I) konsoliderte firmaets stilling i vesentlig grad, og det var han som flyttet teglverket fra Medstokkan til Tangen, hvor leira viste seg å være av utmerket kvalitet. Hans Peter Jenssens eneste sønn, konsul Anton M. Jenssen, overtok ledelsen av firmaet etter farens død i 1868. Han hadde utpreget humanitære interesser og opprettet allerede i 1868 egen trygdekasse for arbeiderne på bruket, sannsynligvis en av de aller første i sitt slag her i landet.

I samarbeide med sin sønn, konsul Hans Peter Jenssen (II) bygde han i 1876 ny 16 kammers ringovn på Tangen. Brukseier Hans Peter Jenssen (III) bygde 26 år senere ny kalkovn i Skatval, like under kalksteinbruddet. Brukets leder i 1956, Hans Peter Jenssen (IV) bygde- som nevnt en ny (svensk) kalkovn på Tangen.

Teglverket på Tangen Bruk gjennomgikk store forandringer og forbedringer etter 1945. Det ble produsert hovedsakelig maskinstein i et antall av 1,5 millioner stein pr. år. Helt til 1945 ble all stein formet for hånd. Tørkehusene ble ombygget for automatiske bortsettervogner og all intern transport ble motorisert. Etter hvert som etterspørselen etter murstein avtok i 1950-årene, samlet man seg mer om fremstillingen av kalk ved Tangen Bruk. Omkring 1960 ble teglverket nedlagt for godt.

Det gikk imidlertid ikke lang tid før også kalkproduksjonen ga dårlig utbytte, og ved årsskiftet 1962/63 ble også denne stoppet og all drift ved Tangen Bruk nedlagt.

Teglverket på Tangen ga i flere mannsaldre arbeid for mange i sommerhalvåret. Mange kvinner hadde arbeid med steinbanking, noe som var alminnelig ved teglverkene i den tiden.