Borgestad Teglverk ble grunnlagt av Gunnar Knudsen i 1887. Få år senere ble produksjonen utvidet til å omfatte ildfaste produkter. Teglverket ble nedlagt i 1912. Siden har produksjonen av ildfaste materialer vært enerådende. I 1920-årene ble navnet på bedriften endret til Borgestad Fabrikker.

Gunnar Knudsen ble født i 1848 i Østre Moland. Han tok artium i 1866 og ble cand. philos. i 1867. To år senere var han utdannet ingeniør fra Chalmers Tekniska Högskola i Göteborg, og etter å ha arbeidet ved utenlandske verksteder i noen år, slo han seg ned i Porsgrunn og overtok farens rederi sammen med sin bror. I 1881 overtok han Borgestad gård etter sin svigerfar.

Knudsen var utpreget sosialt interessert og kom til å gjøre en stor innsats i politikken, både på det lokale og på det rikspolitiske plan. At han også startet teglproduksjon er mindre kjent, skjønt Borgestad Fabrikker nok er kjent over store deler av landet. Han anla teglverk på Nedre-Holmen i 1887, etter planer som ble utarbeidet av det kjente danske teglfirmaet F.L. Smidth & Co. i København. I sin kortfattede biografi over "Norges Statsministere" (Aschehoug 1999), skriver forfatteren, Per Otto Borgen, bl.a. om Gunnar Knudsen (1848- 1928): "I 1887 opprettet han Borgestad Teglverk (...) Teglverket var det første moderne i stor stil her tillands, Knudsen var lydhør overfor tekniske og materielle fremskritt."

Teglproduksjonen

Leira ble hentet fra en innkjøpt eiendom Evjen, på den andre siden av elven - vestsiden. Maskiner for elting og forming ble levert av F. L. Smidt & Co. Det ble bygd tørkekammere i tilslutning til ringovnen for å utnytte spillvarmen og strålingsvarmen fra denne. Systemet var Cohrs patent, en av de eldre tyske teglovnskonstruktørene. Det er trolig det eneste av Cohrs anlegg som er bygd her i landet. Dermed kunne verket drive helårsproduksjon uhindret av den kalde årstid. Dette med kunstig tørking av råteglet var noe nytt hos oss, og det skulle gå halvparten av det 20. århundre før denne metoden skulle få gjennomslag i Norge.

Produksjonen besto av alminnelig murstein, krum (hollandsk) takstein, flat takstein (eget patent) og drensrør. Dessuten forblendingsstein, allslags profilstein og glasert stein. Forblendingsstein, som verket begynte å produsere i 1891, ble bl.a. levert til to kirker og fire folkeskoler i Christiania og til Skien kirke som sto ferdig i 1894.

Chamottefabrikken som også kom i gang i 1891, var basert på utnyttelse av brudd fra chamotteskjerv (ildfaste kapsler) fra Porsgrunn Porselensfabrikk, blandet med importert ildfast leire fra England og kvartssand fra Lårdal i Telemark. Foruten ildfast alminnelig murstein, ble det produsert all slags formstein og utforingsstein, bakerovnsfliser og ellers chamottevarer av enhver art. Det kan nevnes glaserte kar, krybber, rør mv.

Hele bedriften hadde i 1898 en arbeidsstyrke på ca. 85 mann. Drivkraften var en 50 HK dampmaskin. I 1898 ble det produsert ca. 1,9 millioner murstein og takstein, 1/2 million forblendingsstein og ca. 0,4 million chamottevarer, til en samlet verdi av kr. 118.000. Herav kr. 38.000 i chamottevarer. I arbeidslønn utbetaltes kr. 56.000. Gunnar Knudsen drev også skipsrederi og disponerte ved århundreskiftet fire dampskip og ett seilskip.

Teglproduksjonen ved Borgestad ble nedlagt i 1912. Etter den tid ble virksomheten konsentrert om ildfaste produkter.

Kilder:

  • Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
  • Børresen, Per R. (2007). Bratsberg teglverk og bransjens utvikling : med vekt på tiden etter 2. verdenskrig. Porsgrunn: Wera forl.

Fargefoto nedenfor: Florian Huber og Jana Ulrich (siste bilde)

FylkeTelemark
KommuneSkien
Etablert1887
Nedlagt1912
Beliggenhet
MerknadRingovn