Like nord for Kjølberg teglverk (Kundertverket) anla brødrene Borge i 1885 et nytt verk, Borge. & Co. Teglverk. Det var et aksjeselskap med svogeren, Henrik Mathisen som disponent. Herav navnet "Mattisverket". Ved oppførelsen fikk det ringovn, men formingen av såvel murstein som takstein ble utført for hånd. De små opprettstående møllene hadde en dampmaskin som trekkraft.

I teknisk utvikling skjedde det lite opp gjennom årene. Etter mange års drift, omkring 1920, ble det anskaffet et par kolbestempler for mursteinsformningen. I 1930-årene ble det installert en strengpresse. Lenger ut i 1930-årene fikk man et par eksenterpresser for taksteinformningen. Leira ble gravet ut for hånd og transportert med trillebår i mange år, senere med vagger. Gravemaskin og kabelbane fikk ikke verket før omkring 1950.

Henrik Mathisen hadde i alle år, helt frem til 1930-årene, kun svensk arbeidskraft til råproduksjonen om sommeren. Disse vervet han ved personlig fremmøte i Bohuslän hver vår. Å undertegne overenskomst med fagforeningen for sine arbeidere, ville ikke Mathisen høre tale om. Han ville opprettholde det gamle patriarkalske forhold til sine arbeidere. Under fagforeningens vervingskampanje i 1932 ble han imidlertid gjort oppmerksom på at dette forholdet ikke kunne fortsette lenger. Han undertegnet da overenskomst.

A/S Borge & Co. Teglverk var et av de verkene som ikke gikk med i A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T). I 1911 døde den ene av aksjonærene, Gunne Jensen Borge. Han eide 1/3 av aksjene, og disse ble kjøpt av A/S F.f.T. ved disponent Zacharias Backer. Oppigjennom 1920- og 1930-årene var det kummerlig for dette verket som for de fleste. A/S F.f.T. overtok etterhvert mer og mer av styringen. Trass i underskudd i driften holdt imidlertid verket i gang til ut i 1950-årene, men i 1957 ble det nedlagt for godt. A/S F.f.T. eide da 2/3 av aksjene.

Kilde: Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.