Malde teglverk ble etablert i 1857 av sakfører og senere politimester Lauritz Carl Aas fra Stavanger. Aas visste at det var god leire i området og kjøpte bruket av Jacob Stangeland (g.nr. 38, b.nr. 152). Vann hentet han via en en kilometer lang trerenne fra Mølleånå. Denne var satt på stolper for å få nok fall. Vannet ble brukt til å drive de to leirmøllene. Leiren ble hentet fra banen og kjørt til verket med trillebårer. Så matet en eltemaskinene. Deretter ble massen helt oppi støpeformer, tørket og brent til ferdig murstein. Alt arbeid foregikk manuelt.

Arbeidsdagen var fra kl. 6 om morgenen til kl. 6 på kvelden. Det var satt av tid til frokost (1/2 time), middag (1 time) og ettermiddagsmat (1/2) time. Leire ble gravd opp med spade og trillet med trillebår til formeren. Verket hadde spesiallagde former med en forhøyning slik at steinen ble tynnere i midten. Der ble det også stemplet "L. C. Aas" på alle steiner. Frem til 1864 ble steinene brent i en periodisk ovn.

I 1864 ble verket modernisert med en moderne tysk ringovn som gjorde det mulig å brenne murstein kontinuerlig. Dette var den første ringovnen i Norge, og det var L. C. Aas selv som søkte om patent på vegne av den tyske oppfinneren Friederich Hofmann. Patentet ble godkjent 8. mars 1865. Pipen raget 40 meter opp i været.

L. C. Aas, som i 1867 ble politimester i Stavanger, gikk konkurs 7. mars 1869, og Jonas Kielland kjøpte teglverket på auksjon for 32 000 kroner. Tre år senere, den 7. mars 1872, overtok fetteren, dikteren Alexander Lange Kielland skjøtet. Produksjonen var rimelig stor, og i en oppgave er det rapportert at det i 1878 ble brent 769 000 murstein og 130 000 takstein.

I 1881 var det 40 menn som arbeidet ved teglverket, men økonomisk var det ikke noen suksess.

Alexander Kielland eide verket i ni år, frem til 26. april 1881. Den daglige driften sto styreren, John Aasland, for. Stein fra Malde teglverk ble regnet blant de beste i Skandinavia og Kiellands navn var trykt på hver annen sten som ble laget i denne perioden.

Kielland hadde forøvrig en rørende omsorg for arbeiderne sine. Ved arbeidsledighet kunne Aasland få beskjed om ”aa hjelpe folkene saa lenge det er penge i kassen”. Boka Arbeidsfolk fra 1881 tar nettopp opp temaet å sette mot i arbeiderklassen slik at de kunne ta opp kamp mot embetsmenn og prester. I 1874 opprettet Kielland et ambulerende bibliotek med 50 bind slik at almuen skulle få del i tidens kulturtilbud. Dette er forløperen til Madla bibliotek.

I april 1881 ble verket solgt til et interesseselskap fra Stavanger. Da ble det produsert 320.000 takstein og 300.000 murstein årlig. 10.000 murstein gikk for øvrig med til bygging av Rogaland teater.

I 1889 overtok så styrer John Aasland rollen som eier. Han betalte 18.000 kroner for det. Han arbeidet på eller eide Malde teglverk i 30 år og må ha hatt en usedvanlig stor arbeidskraft. Aasland drev gård og teglverk. På verket hadde han landhandel, og vinterstid for han på sildefiske. Han hadde mange tillitsverv i Håland kommune (Sola og Madla). I 1895 ble teglverket omdannet til et familieselskap med sønnen John som disponent. Da telefonen kom ca. 1890 utvidet han drift med tilvirke av tre og byggevirke. Arbeidet på verket ble lettere. Leiren ble nå fraktet med hestetrukne vagger på skinner.

I 1912 fikk man elektrisk kraft. Så kom krigen, med bedre konjunkturer, men den hjalp til å knekke teglverket. Verket lå meget bakvendt til. Hestetransport av steinen inn til byen og kull i retur ble for dyrt, og lønningene steg. Det ble også vanskelig å verve folk til så tungt arbeid. Malde Teglverk ble nedlagt for godt i 1916.

Kilder:

  • Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
  • Malde, Edvin; Aasland, John. (1952). Malde Teglværk. I E. Sølvberg (Red.), Årbok for Jæren 1952 (s. 76-86). Stavanger: Rogaland Historie- og Ættesogelag.

View the embedded image gallery online at:
https://teglverk.no/teglverk/382-malde-teglverk#sigProId4dc0360a16

FylkeRogaland
KommuneStavanger
Etablert1857
Nedlagt1916
BeliggenhetG.nr. 38, B.nr. 152
MerknadRingovn (1864)