Skarpnes teglverk ble etablert av Halvor Groll på Skarpnesmonen i 1738. Samme år festet han tomt av Tallag Hansen, som eide Skarpnes gård, med rett til å ta ut leire og vann til teglverkets drift.

Med økonomisk støtte fra Lars Pedersen Brinch, Anders Huus og noe senere Peter Bøeg, gikk finansieringen i orden. Men Groll kunne ikke drive uten kongelig privilegium. Det var nemlig Thomas Rønnow i Kristiansand som tre år tidligere hadde fått enerett til å drive teglverk i stiftet. Groll fikk imidlertid Rønnow med som medeier, og virksomheten kunne starte.

Det var utmerket leire på eiendommen, og foruten murstein produserte man fra starten potter. De neste hundre år var det ujevn drift ved verket, og det lå trolig nede midt på 1800-tallet. Men etter bybranner i Arendal i 1863 og 1868 ble teglverket gjenopplivet. Et nytt verk sto ferdig nede ved elvebredden i 1875. Et interesseselskap med brødrene Herlovsen som hovedinvestorer finansierte gjenreisningen.

En ny teglovn med mulighet for kontinuerlig drift ble bygget, kalt "Bods ovn". Den fungerte dessverre dårlig i praksis, og ble derfor revet og erstattet av en ringovn i 1882. Ovnen var 30 meter lang og tre meter høy og tok opptil 160.000 stein. I tillegg hadde de en ordinær mølle, en mursteinsmaskin og en taksteinspresse. Maskinene ble drevet av en 20 hk dampmaskin.

Taksteinen fra Skarpnes har logoen "ST" preget på undersiden. Bokstavene var vakkert flettet sammen. I motsetning til de fleste andre verk som presser merket sitt inn i steinen, har Skarpnes logo et opphøyet relieff. Dette viser at taksteinen er pressa i en form.

Fra 1882-1898 lå den årlige produksjonen på 1,5 millioner murstein og 0,5 millioner takstein. Omkring 50 mann jobbet ved verket, og de leverte blant annet store mengder bakmurstein til Kristiansands domkirke og Arendals nye kirke. Som de fleste andre norske teglverk kunne ikke Skarpnes levere fasadestein.

I 1898 brant teglverket ned. Ovnen og pipa var det eneste som stod igjen. Like etter brannen ble AS Skarpnes Tæglverk solgt til Hans Holst Larsen for 32.000 kroner. Verket ble drevet i rykk og napp frem til 1910. Flere eier fulgte, uten at noen fikk til lønnsom drift.

I 1916 gikk leirfeltene tom. Leire måtte da hentes fra Veding lenger opp i elva. Eiere kom og gikk, og i 1920-årene skiftet bedriften navn til AS Nidelvens Teglværk.

I 1919 ble Skarpnes Cementstøperi bygget på nabotomta til teglverket. Sigvart Kristian Tveite kjøpte denne virksomheten i 1921, og fra 1931 drev han etter avtale også teglverket. I 1938 kjøpte han også teglverket, som da het AS Nidelvens Teglværk, for 20.000 kroner. Andre verdenskrig begrenset produksjonen og i 1945 var det definitivt slutt. Verket hadde da eksistert i 207 år. Bygningene ble revet og solgt.

Tomta ble solgt til Hans Jomås som bygde et sagbruk på stedet, etterhvert Nidelven Bruk. Cementstøperiet som ble etablert i 1919 lever i beste velgående under firmanavnet Skarpnes.

Kilde:

  • Christensen, Jens P. (2009). Stein på stein i 90 år. Arendal: Skarpnes AS.
  • Aanby, Anne Tone; Aanensen, Hans Olaf. (2015). Om «bakt jord» og teglverkene i Aust-Agder. Årbok for Aust-Agder kulturhistoriske senter.
FylkeAust-Agder
KommuneArendal
Etablert1738
Nedlagt1945
Beliggenhet
MerknadRingovn (1882)