Svenskerud gårdstegleverk, Nakkerud, er kjent fra perioden 1833 til 1896. Teglverkseier var Gulbrand Gulbrandsen Svenskerud f. 1813. Han signerte en stein for hvert bygg og det er funnet slike signerte taksteiner fra flere gårder; 1833-35-38-60-64-70-71-86.

Det foreligger utsagn om at det skal være levert takstein til Drammen og til Slottet i Oslo, fordi det glinset i steinen på grunn av glimmer.

Teglverket er avmerket på Kartverkets eldste kart fra 1827. Det må bety at faren Gulbrand Gulbrandsen Skamarka som kjøpte plassen i 1812 må ha vært en tidligere driver. Alt tyder på at verket er eldre, fordi Ole Jensen Nyehuus kjøper plassen Svenskerud 28. des. 1780. I avtalen heter det: «og tager til Verket i utmarken fornøden Brændeved.» På plassen var det en tjæreovn, hvor en fikk trekull som restprodukt. 

Halve plassen ble solgt i 1738 og alt tyder på at plassen er eldre. Navnet kan ha sammenheng med en svensk bergmester, (masmester) ved kobbergruvene ved Åsterudtjern ca. 1 km østenfor.

På bilde ser vi leirmølla. På langsiden av denne var det tørkereoler. Gustav Holte skriver i sin livshistorie at han sto i leirmøllen 12 år gammel i 1880 med tungt arbeid for 25 øre pr. dag. Han ble jaget opp kl. 5 om morgenen og arbeidet til kl. 8 aften, med 1/2 times hvil til dugurds og 1 1/2 til middag. Han ble ofte brukt til så tungt arbeid at det etter nutidens forhold (1939) vilde vært straffbart at benytte barn. 

På bilde under ser vi deler av brennovnen: Brennerovnen har vært anlagt på et skrånende berg, renset for jord. Tre brennerkanaler har vært murt 15-20 cm utenfor gråsteinsmuren. I ovnsbuen ble det funnet en petring (en tynnere mursten). Utenfor gråsteinsmuren er det oppmurt av gråstein en flate på ca. 6 m2, hvorfra fyringen må ha foregått. Det har sannsynligvis vært takoverbygg, slik en kan se på bilde fra Rytterager teglverk. 

Tekst og bilder: Kaare Fleten