I begynnelsen av 1800-tallet var det kommet et teglverk på Arnkvern gård, som en husmann, Tasten Tommesen, hadde lagt grunnlaget til. Han døde imidlertid i 1810. Da prost Abraham Pihl (1756-1821) kjøpte Arnkvern i 1812, fullførte han teglverket. Han hadde tidligere hatt et lite teglverk på Heggvin-Oppsal i Vang, og nå flyttet han over noe av dette utstyret.

Da prost Pihl døde i 1821, ble verket taksert til 600 spd. I 1835 ble det nevnt noe særegent ved Arnkvernverket: der ble leira eltet "ved maskineri der drives med hestekraft". Elting av leire foregikk på denne tiden ofte ved tråkking, så her var de tidlig ute med ny teknologi.

Nest etter teglverket på Storhamar var Arnkvernverket en tid det største teglverket på Hedmark. Det var i drift så sent som i 1890-årene. Det kan nevnes at det ble levert takstein fra Arnkvernverket til kirken i Furnes.

Det er trolig at det ble levert stein fra både Arnkvernverket og Velt-Mørkved teglverk til det nye Hamar som vokste frem fra 1849 og utover. Det ble etterhvert ganske stor etterspørsel etter takstein også. I 1770-årene ble taksteinen betalt med 10 rdr. pr. 1.000. I 1825, da Arnkvernverket produserte 60.000 stein, ble verdien av denne satt til 400 spd. Taksteinen fra Velt-Mørkved ble i 1850 betalt med 8 spd., og mursteinen med 4 spd. 66 sk. pr. 1.000.

Enkelte kilder bruker navnet Anderkvern teglverk om dette verket.

FylkeHedmark
KommuneRingsaker
Etablert1800-tallet
Nedlagt1890-årene
Beliggenhet
MerknadGårdsteglverk