Teglverket på Dåpan var en del av industrikomplekset under Moholt verk i Siljan, Telemark. Moholt verk fungerte i perioder som en avgjørende filial for Fritzøe Jernverk i Larvik, som var Danmark-Norges største jernverk. Bakgrunnen for Moholts betydning var den store tilgangen på trekull og helårsvann, noe som gjorde området ideelt for industriell virksomhet.
Teglverket ble trolig etablert rundt 1750, i en tid med økende behov for teglstein og tilgang på arbeidskraft. Det forsynte både Moholt verk og omlandet med murstein og takstein. Transporten var effektiv: de mange kull-lassene som ble fraktet til Moholt kunne ta med teglstein i retur til Lardal, Hedrum, Farrisområdet og Larvik.
Ifølge Siljan bygdehistorie (Asbjørn Bakken) hadde teglverket en årlig produksjon på rundt 100.000 stein. Bakken antyder at produksjonen kan ha blitt utvidet i Treschow-perioden etter 1835, noe som stemmer med en ekspansiv fase for Moholt verk.
Eierskapet til Moholt verk og tilhørende teglverk skiftet flere ganger:
1731–1805: Greven av Laurvig
1805–1817: Kong Fredrik VI
1817–1835: Lokalt interessentskap («Grevlingene»)
1835–1867: Treschow-familien
Vi ser at teglverket på Dåpan var var en integrert del av et større industrimiljø. Anlegget hadde stor betydning for byggingen av Moholts omfattende bygningsmasse og for forsyningen av tegl til regionen.
I dag er teglverket en ruin med bevarte strukturer, men området er tett overgrodd. Ruinen kan fortsatt identifiseres gjennom høydekurver på kart. Teglverket på Dåpan er et sjeldent kulturminne – svært få ruiner fra førindustriell tid er bevart i Norge.
Kilde: Lars Vaagland, Siljan historielag
Legg igjen en kommentar