Tønsberg teglverk ble etablert på gården Teie på Nøtterøy av overrettssakfører J. Meyer i 1875. Teglverket ble etablert på en parsell han tre år tidligere hadde kjøpt av skipsreder og gårdbruker Mathias Foyn. Parsellen til Meyer inneholdt store mengder blåleire, som var et godt råstoff for tilvirking av teglstein. I 1890 overtok Johannes L. Røds sønner i Tønsberg teglverket; James Rikard, Bernhard og Olaus.
Selve teglverksbygningen lå der det i dag ligger en fotballbane ved Teie båthavn. Da banen ble anlagt i 1933-34, fant man mursteinrester etter ringovnen.
Gravingen av leire gikk innover i det som i dag er park. Leiren ble ført på trillebår og senere i vogn på skinner til teglverket, der den ble brent til murstein, takstein og drensrør.
En dampmaskin på 12 hestekrefter ble brukt i driften, og det ble etter hvert en stor produksjon. I produksjonsoppgaven for 1880 er oppgitt: 1.450.000 murstein, 500.000 takstein og 100.000 drensrør. Produksjonen ved Tønsberg teglverk var omtrent like stor som produksjonen i resten av amtet.
Arbeidsstokken ved verket var 70 arbeidere, en bestyrer og en formann. Mange arbeidere kom fra Sverige. Teglverkets bestyrer i 1900 var Even Moe, som bodde i bruksnr. 4, som i dag bærer navnet Rosahaug og ligger i Teglverksveien nr. 1. Dette var bestyrerboligen.
De økonomiske og sosiale kår for arbeiderne var dårlige. De første årene var dagslønnen kr. 1,-. Nye og uøvede arbeidere ble satt til å banke murstein, og betalingen var kr. 3,- for 1.000 murstein. De som arbeidet sammen, bodde ofte 5-6 mann på et værelse.
1902 ble verket solgt til A/S Hekla, og i 1909 opphørte driften, og driftsbygningen ble revet. Nøtterøy kommune overtok teglverksområdet i 1920. I 1960/61 ble det opparbeidet til park i «gropa», kjent som Rosahaugparken.
Kilder:
- Øystein Sårheim / Nøtterøy historielag: Fra teglverk til Rosahaugpark.
- Referat fra generalforsamling i Norsk Arbeidsgiverforening, 29. september 1902.
- Rosahaugparken, Wikipedia.
Legg igjen en kommentar